Automatisk transkripsjon. Det kan forekomme feil.
0:00–0:24 La oss si at du får bygget ut. Så når du kommer da i 2032, du investerte 10.000 milliarder dollar, du skal investere over 50 år litt mer, så tyder regnestykket på at du kanskje trenger rundt 3.500 milliarder dollar for å gi inntekte datasenter for at det skal gå rundt. Og da snakker du med sum som fire ganger forskningsbudsjettet, ni ganger det amerikanere liker å kjøpe biler for. Altså det betyr at...
0:24–0:59 Det er den største utilforsen i samfunnet, er å kjøre i computer. Det kan skje, men det virker veldig vanskelig å tro på. Mellomvalget i USA er over. Hva betyr den nye maktfordelingen i Washington for økonomien og markedene? Og dessuten, de siste par ukene har vært ganske turbulente for AI-aksjene og hele tekstsektoren. Velkommen tilbake til FAMakro, podcasten om alt som får Norges flinkeste økonomer til å ligge våkne om natta.
0:59–1:29 Jeg er Are Haram, redaksjonssjef i Finansavisen, hvor jeg har ansvar for makrodekningen. I dag har jeg en gjest som, hvis han skulle ønske, har full anledning til å si hva var det jeg sa. Velkommen, Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea. Takk for det, takk for invitasjonen. Det var bare hyggelig. Det er bare å innrømme at vi i Finansavisen er mer enn normalt glade i å ringe deg når det er noe uforklarelig som skal forklares. Jeg setter penger mine på at vi får gode svar også i dag. Jeg har mye forhåpentlig. Ja, det er bra.
1:29–1:55 Skal vi starte med mellomvalget? Før eventuelle rettsaker og krav om omtelling og utspill om at valget er stjålet, noe det ikke ser ut til å bli denne gangen, så ligger det altså an til at demokraterne har vunnet flertall i begge kammerer. Det var et utfall som ventet på forhånd. Betyr det også at vi ikke vil få store markedsreaksjoner de nærmeste dagene?
1:56–2:08 Klart det var ventet at de skulle ta huset med over 90 prosent sannsynlighet, senatet med nærmere 70, men nå fikk de kanskje enda flere og enda klarere seier enn man trodde.
2:08–2:38 I utgangspunktet skal det ikke bli noen dramatiske hendelser. Vi så akkurat i morges før amerikanerne, lenge før amerikanerne våknet, så var ASML bekymret. Futureen fall kraftig, spesielt teknologi i aksjer. Men akkurat nå så har ting roet seg, og disse russebevegelsene blir ganske små. Men det kan jo tenkes at det blir mer blått, mer demokratisk eventet, at det kan ha noe å si for noen sektorer. Nå tenker du kanskje særlig på tech og AI?
2:38–2:46 Eller energi, eller hvor er du? Ja, da tenker jeg på AI, kanskje utbygging av datacenter.
2:46–3:15 Politiker bruker litt tid på et oppstandpunkt, så de har ikke sånn klare linjer nå, men demokratene har typisk vært mer skeptiske. Folk er skeptiske, akkurat som med vindmøller i Norge. De vil ikke ha et datacenter i nærheten av seg. Det bygger opp mye motstand. Og det er sannsynlig at demokratene i større grad støtter det. Så når det blir enda flere demokrater som utbygger om forholdelse til, så kan det bli tyngre å få i gang utbygging av datacenter. Det betyr ikke så plutselig nå det stopper.
3:15–3:45Reklame · Komplett Bedrift Men det kan bli litt mer krevende enn det man så får se. Komplett Bedrift presenterer grunnen til at Landvik Consult plutselig trenger 123 nye PC-er. Vente, hva er den linken du har sendt da? Link? Jeg har sendt meg en link. Vent det! Når kontoret først trenger mye elektronikk på en gang, lønner det seg å være Komplett Bedrift pluss kunde. Med enkel bestilling og rask levering på Komplett Bedrift NO.
3:47–4:13Reklame · Admincontrol Noen beslutninger tåler ikke en usikker løsning. For når styret skal ta de viktige beslutningene, handler det ikke bare om hva som står på agendaen. Det handler om å ha riktig informasjon på riktig sted og vite at den er trygg. Admin-kontroll gjør styrearbeidet enklere, sikrere og mer effektivt. Dokumenter, møter, kommunikasjon og beslutninger samles på ett sted, slik at styret kan bruke mindre tid på administrasjon og mer tid på det som faktisk betyr noe. Og teknologien står ikke stille.
4:13–4:42Reklame · Admincontrol Med AI-funksjoner kan du blant annet søke smartere dokumenter, få raske sammendrag og få hjelp til å strukturere styrearbeidet. For selv om vi har lang erfaring med selskapsstyring, har vi ingen planer om å jobbe som om det fortsatt er 2010. Som en del av Euronext fortsetter vi å investere i AI og ny teknologi, slik at kundene våre kan jobbe smartere, sikrere og mer effektivt. Admin-kontroll. Tryggheten du forventer. Teknologien du trenger fremover. Jeg regner med at vi kommer tilbake til datacentret i...
4:42–5:10 del 2 av podcasten i dag. Skal vi bare ta og gjøre oss ferdige med mellomhaget først. Ser du grunn til å vente noen synlig endring i den økonomiske politikken i det store og hele? Det er ikke så lett, fordi at nå har de fullstendig kontroll over, demokraterne har fullstendig kontroll over kongressen. Det betyr at de kan komme med forslag, og så kan Trump si «Nei, jeg har ikke lyst til det, jeg vet det». Og så går det tilbake igjen, og så fremtidig kan snu etter to-tredje flertall, så faller det vekk.
5:10–5:32 Så det betyr at du er i en situasjon hvor det blir vanskelig å ta beslutninger. For kongressen kan jo gjøre det samme med Trump. De kan gå etter han og så på han. Så det blir nok mer forhandlinger. Trump har vært spøk om at han skal bare miste en veto og nekte ting, så det spørs hvordan det går. Men det blir nok en situasjon hvor det blir lite gjort.
5:32–5:51 Når snakker man analytikere og makroøkonomer, så er det ofte sånn ok, men det er bra. Selskapene liker å være litt til fri ro. De liker ikke politikere som prøver å ha helsereform og så ta vekk inntjeningen på helseselskapene. De liker ikke alt for mye aggressive skatteøkninger og sånt. Så utgangspunktet synes jeg er en god løsning.
5:51–6:20 Men når vi ser på det historiske bildet, at du har en president som er republikansk, og hele kongressen er demokratisk, og så ser jeg sin anværende skrive at avkastningen har vært i sånne scenarier versus andre scenarier, så har jo dette vært det svakeste scenariet. Det betyr ikke at vi garantert gjør det dårlig, for det er ikke statistisk signifikant. Men har du gjennomsnitt av avkastning, så er det klart under vanlig når du har en sånn kombinasjon med at
6:20–6:45 republikanske president og demokratiske kongress. Så Paul Ringholm i formue la ut en oversikt i morges på LinkedIn, og der var det slik at 14 av de 15 mellomvalgene som hadde ført til maktskiftet hadde vært starten på en periode med overnormalt god avkostning i aksjemarkedene. Er det nummer 15 av 16 nå da?
6:45–7:14 Ja, altså det vi ser som veldig, som faktisk er litt statistisk indikant, det er når du ser på avkastningen, deler du opp i fire år, og så ser du at det er presidentperioden. Første år er krevende, tre år er liksom alltid det beste. Og det ser man for seg at, ok, når du først er valgt, så kan du brette opp armen, du kan gjøre innstramning, og du blir upopulær, men det er lenge til du skal velges igjen. Men det er tre år presidentperioden, da er det liksom et årskiftet, så skal du velges. Nå må du gjøre folk fornøyd.
7:14–7:43 Det kan være derfor, men den har vært gjennomgående det beste året, så det kan være den effekten som slår inn også. Du nevnte tautekningen mellom det hvite huset og kongressen, men nå har jo Trump hatt flertall på sin side i kongressen, og likevel har jo sånn som budsjettvedtak og gjeldstak og annet dratt ut, og det har vært mange konflikter selv med rødt flertall. Er det noen endring i siktet? Ja, altså det blir nok tøff.
7:43–8:13 Tøffere foran å komme og være mer selvsikker, og bare sånn som nå har jeg egentlig, jeg skal ikke si noe gikk laffende kongress, men har gjort mye som jeg vil. Det blir nok en del tøffere foran. Og vi ser det med krigføringer og sånt. Kongressen kan være tøffere med å gi mindre bevilgninger til forsvaret. Så han får det tøffere. Han får mindre frihet etter fem år. Så det blir mindre Trump. Men jeg tror kanskje det viktigste av alt nå er jo at
8:13–8:38 Trump har hatt makt fordi at før dette valget, så har han kunnet dytte ut folk. Så hvis du sier han mot Trump, du er republikaner, så kan han dytte det ut, og da er det ferdig. Men nå har ikke noen kunnet dytte ut lenger. Nå har han ingen makt lenger. Så er det veldig mange. Så det er med at fra nå av, så er det slutt på Trump. For nå har jeg ikke denne makten. Det betyr ingenting om man jager det ut. Det er kanskje bare en fordel.
8:38–9:07 Nå har han noe negativt. Det er bare greit ikke å være associert med han. Så jeg tror hans reelle makt nå er dramatisk mindre. Og da er det vanskeligere for han å få gjort ting. Men en arena han i hvert fall formelt beholder makten over er utenrikspolitikken. Samtidig var jo valget her i manges øyne et valg som ble bestemt eller avgjort av affordability og dyrtid. Kommer Trump til å gjøre noe som potensielt kan sende oljeprisen opp? Da tenker jeg på Iran og andre konflikter.
9:08–9:33 Det kan tenkes på kort sikt, for nå har han det vindu før den nye kongressen kommer på plass i januar. Så skal han ha fått gjort noe, så er det noe før årsskiftet. Men vi ser at det som Trump ser ut til hele tiden har som sin fasit, det er hvordan finansmarkedet går. Og der er jeg glemlig fornøyd. De har jo gått knallbra første perioden, så langt i denne perioden er de opp.
9:33–9:55 på 38 prosent siden sin valg. Så der har han egentlig grunn til å være fornytt. Så jeg tror han tenker på det i forhold til beslutningene sine. Så jeg tror gjerne vi kan få litt tøffere. Jeg tror det er for mindre perioder. Jeg tror han genuint tar lyst til å få oljerne og kibry seg ned. Ikke minst fordi det kan få inflasjonen ned og være bra for finansmarkedene.
9:56–10:23 Når det gjelder amerikansk politikk og statsvidenskap, så er vel både du og jeg glade amatører. Når vi kommer til neste tema, så er det bare jeg som er amatør, og det er AI og den store investeringsbølgen. Men du var inne på det. Om demokraternes valgseier kan bety noe for tempo i eller skalene av utbygging av datacenteret? Tror du at det kan ha konsekvenser for for eksempel AI-boomen også?
10:23–10:49 Jeg tror faktisk det, for det vi ser nå som tar prognosene, ikke på det folk vil bygge ut, for det er en vittig sum, men det som er realistiske bygge ut, så skal man i USA bruke 10 trillioner, som de kaller det. I norsk er det rundt 100 billioner kroner. Det er en vittig sum, for deler du det tallet på bruttonasjonalprodukt over de neste åtte årene, så er det 3,6 prosent av bruttonasjonalprodukt.
10:49–11:15 Og det største investeringen tidligere var i utbyggingen av jernbanen mellom 1870-1890, og det var på en 2,5 prosent. Så dette er det største infrastrukturutbyggingen i USA egentlig noensinne. Og da er det risiko når du gjør noe som er mye større enn du ellers har gjort. Og det mest interessante av alt er at 2-3 går til databrikker. 5 prosent går til å lage kraftverk, for du må jo lage kraftverk, du får ikke strøm.
11:15–11:44 Men databrikker er det mest interessante, for når du kjøper databrikker, så betaler du veldig mye av det. Det er jo overskudd, unormalt overskudd til Nvidia, SK Hynix og Samsung. Nvidia har 75 prosent bruttomargin, SK Hynix og Samsung ligger på 80 prosent på brikkene. Det vil si at du sannsynligvis betaler fire ganger så mye for brikkene fordi du har så enormt tassverk. Og når du gjør tidens største investering,
11:44–12:12 betaler topp dollar for deg alt for mye, så kan det bare kjenne det bra. Sånn sett er det jo bare greit hvis det som ikke er usannsynlig at demokratene vil lytte mer til folk som ikke vil ha datasenter i nærhetene, og så få en litt lavere utbudning. For samfunnsøkonomien så vil jeg tro at det er bra, men klart for en videre som skal tjene en halv milliard kroner i timen på estimatene til neste år.
12:12–12:42Reklame · Altibox Så blir det vanskelig å tjene hvis ikke det utbyggingen blir sendt om, så det må seg fortsette. Hvordan er det på jobben din da? Trygt og stabilt? Ja, det vil jeg absolutt si. Det har vært tre sjefer da de siste halvårene, og så er det nytt styre. Og vi har nye verdier. Før så var det på, modig og utadvent, men nå er det engasjert, direkt og reis. Og så skal det implementeres ny strategi, og så er det varslet budsjettkutt. Men bortsett fra det så er det veldig stabilt, så du er det stabilt egentlig. Ja, med alt i boks på jobben er det i hvert fall noe som er stabilt.
12:42–13:16Reklame · Prisjakt Fiken presenterer et superenkelt regnskapsprogram for å sende faktura fra bedriften din. Det var jo enkelt. Fiken, et superenkelt regnskapsprogram. Nye prisjakt er her. Med shoppingassistenten som gir deg styr på alt du trenger for å gjøre et skikkelig godt kjøp. Still spørsmål og få ærlige svar om produkter, priser og hva som faktisk har vært pengene.
13:16–13:47 Med Prisjakts nye AI-assistent shopper du smartere enn noensinne. Prisjakts styr på alt. Jeg hadde egentlig tenkt at vi skulle starte med å ta et todelt scenario. Først et hvor utbyggingen av AI-teknologi og datacenteret ikke sporer av, men på et eller annet vis går videre uten noe smell, og så etterpå ta for oss det motsatte smell-scenarioet.
13:47–14:17 Men nå er du langt inn i smell. La oss tenke oss at dette ikke sporer, at dette flyter på en måte videre. Da vil det jo føre til crowding out og kapasitetsproblemer for andre sektorer. Hvilke makrokonsekvenser tror du eller synes du er det mest åpenbare? Det er klart det er noe mye bygninger skal bygges. Det vil få opp priser, det vil drive opp videre priser.
14:17–14:46 på elektrisitet i USA, på construction vil prisene gå opp. Det vil med 10 000 milliarder dollar du skal investere, så kan du ikke 40% er lån. Du vil kreve veldig mye lån. Så alt det vil dra i retning av høyere renter, god aktivitet i økonomien og høyere renter. Ja, så det vil på den posisjonen bo med økonomien.
14:46–15:11 Og så er det selvfølgelig neste steget. Ok, du har investert 10 000 milliarder. Noe av disse bygningene er bare 20 år. Datarabrikken må skiftes ut hvert femte år, kanskje. Skal du ha 10% return on equity, 11% return on equity? Hvor mye penger skal du da ha i inntjening på disse datacentrene? La oss si at du får bygget ut. Så når du kommer i 2032, du har investert 10 000 milliarder dollar.
15:11–15:41 du skal investere hver femte år litt mer, så tyder regnestykket på at du kanskje trenger rundt 3500 milliarder dollar for å gi inntekte datasenter for at du skal gå rundt. For da snakker du med sum som er fire ganger forsvarsbudsjettet, ni ganger der amerikanere liker å kjøpe biler for. Altså det betyr at det er den største utgiftsforsen i samfunnet er å kjøre i computer. Det kan skje, men det virker veldig rart. Det virker veldig vanskelig å tro på.
15:41–16:05 Det vil også være 3,5 ganger mer enn USA må bruke på gjeldsrenter i neste år. Jeg tror det er utvendt den skalaen. Men du snakket nå om boom-effekten på kort sikt som presser ting opp. Det er jo ikke noe tvil om at AI i beste fall betyr ganske mye for produktiviteten. Jeg har forstått at du selv bruker AI mye til å gjøre hverdagen mer effektiv og finne på en ny stønt.
16:05–16:31 Vil ikke det kunne trekke ned inflasjonen, frigjøre kapasitet, fjerne arbeidskraftmangelen som vi ellers må regne med at vi får? Det er veldig store muligheter for bedrifter. Det er ingen problem at kunnskapsbedrifter kan kutte kostnader med 30%. Det er veldig hyggelig for bedriftene. De kan bli mer lønnsomme.
16:31–16:59 Men så har du, så spørsmålet hvordan overgangen blir, altså first case er at bedriftene ser disse mulighetene, men så de første årene må du lære opp folk. Du kan ikke begynne med roboter, men de må jo trene seg opp. Så da kan du få et par år de første årene hvor magiene faktisk blir dårligere, og så får du overskuddet. Og så samtidig som magiene går dårligere fordi at du må trene opp nye folk, så trenger du færre folk og får høyere arbeidsledigheter, og da kan du bli veldig, veldig kjedelig for økonomien.
16:59–17:13 Så det er liksom worst case. Best case er at bedriftene tjener litt mer. Vi trenger færre folk, men samtidig så bruker vi det til å gjøre mer...
17:13–17:39 mer spennende ting. Vi ser i Kina. Før jobbet de mye, og så kjøpte de livetå og dyre ting. Nå i Kina er det i mye større grad begynt å gå på fjelltur og reise rundt, og bruke guidet lipper rundt. Så kommunen går rundt. Du jobber mindre, men du krever mye ressurser likevenn. Sånn overgang kan være mer positivt. Vi jobber mindre, men det blir mer bruk for arbeidskraft på andre måler. Men da er det også elementer i den.
17:39–18:05 Det siste scenarioet du tegner som tilsier at rentene ikke skal ned, men kanskje heller opp på lang sikt. Ja, det er jo det med den investeringsbomen vi ser. Så er det mer retning for at de lange rentene, sånn 30-åringer ligger på 5,3 prosent som er det høyeste på 10 år. Det er ikke noe tegn til at den skal gå ned. Det kommer jo også samtidig...
18:05–18:34 i USA. De har en gjeld på godt over en million per innbygger med de 40 trillionene. Underskudd i år er like stort sett norsk oljefond med 2000 milliarder dollar. Så det er ingenting der som tilsier at man skal kunne forvente at langsiktig renten kommer ned. Du nevnte alle de andre tingene som trengs i forbindelse med utbyggingen av AI og datacenter, blant annet bygninger og energi. Energiprisene er jo allerede på vei opp.
18:34–19:04 Mye av det knyttet til Midtøst, men også foruten det. Kommer vi til å få en skikkelig boom i energiutbygging? Nye energiformer? Eller bare mer av det samme? Det er interessant. Jeg hørte faktisk i morges på Nikola Tangen som snakket om etter det store energiselskapet Nysak, konstellelsen av energi. De fyrer i gang. De bruker mye fornybart, mye sol, og så fyrer de i gang mye av det gamle atomkraftverket igjen. Så de er ganske desperat etter å lage energi.
19:04–19:30 Vi har fornybar, det er ikke de så aktive i USA, men vi ser jo at det man gjør på datacenteret nå, så trenger det energiameringen for det skal bygge ut nå. Og da bygger man egne kraft, godskraftverk tilknyttet til det som bare skal gi energite akkurat dette anlegget. Kina har rullet i gang ganske mye kull også, helt frem til i dag. Kullkraft? Det har de også.
19:30–19:56 Absolutt. Så der fyrer det på alle cylindre. De er bygget ut enormt mye solkraft, mye vannkraft og kull. Og i Kina, det tror jeg er kanskje den største trusselen mot det vi ser i USA med utbygging av datacenter. Ja, at Kina er smart. De er bygget ut i Mongolia. Der er tomtene som er gratis. Energien er veldig, veldig billig. Og de kan kjøpe billigere brikker.
19:56–20:27 skal ikke se bort ifra at det å kjøre komput fremover, at de får like stor konkurranse for det der som vi ser at de har på elbiler, for eksempel. Det vil være et visst kvantesprang. Nå er vi altså langt inne i dette alternativ-scenarioet. Hva hvis det ikke bærer? Du har pekt på kalkylene, altså investeringsinteressen, og hva det måtte generere av inntekter for å få det å gå rundt. Hvilken trigger føler du mest?
20:27–20:55 nøye med på for å se tegn til at for eksempel investorerne ikke lenger kjøper denne historien, eller at det er andre grønner sporer av? Ja, det er det vi ser. Om det kommer med tal nå i morgen, så er det fantastiske tall. Ta med Semiconductor som produserer det. Det er fantastiske tall. Nvidia sier at ting er bra. Så for øyeblikket ting er veldig, veldig bra. Anthropic kom opp i børs og hentet inn mye cash. OpenAI har hentet inn mye cash for noen dager siden.
20:55–21:24 Så langt får de alle pengene de vil ha. Og da investerer de alle pengene de får. Så det vi trenger for at det stopper opp, er at du får Anthropic på børs, det skjer noen uker over årskiftet som kommer Open AI. Og så har du da tre kapitalselselskap som xAI, DC2, og så ser vi meta begynner med negativ cashflow, og Google med negativ cashflow. Så det vi trenger i et aksjemarked, i stedet for å dytte disse selskapene til å investere mer, lander seg tilbake og sier at ok, nå vil vi ha inntjening.
21:24–21:54 Det går ikke med ned til cash-up, vi vil ha inntjening. Og så vil kanskje OpenAI begynne å redusere litt. Kanskje ikke de er så aggressive lenger investeringer. Kanskje Anthropic ikke er så lenger aggressive. Og da blir det lavere salg for Nvidia og andre. Så du trenger faktisk at disse som er hjertet i kunstig intelligens, Anthropic, OpenAI, spesielt at de roer ned investeringene.
21:54–22:20 Vil jeg si at Canary in the coal mine er for eksempel hvis ordre på brikker plutselig flater ut eller synker? Nøyaktig hvilken markedsendelse er det du vil se på som alarmen? Det begynner egentlig med at finansmarkedene sier at vi er egentlig ikke så glad med nødt til cash flow. Forklar oss Anthropic, forklar oss OpenAI hvordan dere skal komme frem til lønnsomhet.
22:20–22:46 Og så vil de kanskje si at vi trenger å kutte investeringer for det til, og så blir det lavere investeringer for de, og med en gang det blir lavere investeringer for de, så vil det bli lavere salg på Nvidia. Og det aksjemarkedet har et av mest av alt, selv om det tjener mye penger, er farlig inntjening. Så hvis ikke de inntjeningene øker, og med de marginene de har, så betyr det bare at så lenge det ikke kuer for folk å skype brikkene, så må de ned i marginer.
22:46–23:12 Og så må vi huske at fremover nå, mesteparten av databriker vi selger nå, er det sånne GPU-er, det brukes til å utvikle nye modeller. Forhåpentligvis vil vi alle sammen bruke veldig, veldig mye kunstig intelligens, og da bruker vi andre typer brikker. Og da bruker vi mer det vi kaller for inferens, og det er helt andre typer brikker. Og de er billigere, de kan mer skredde og sy, og der har ikke NVID den samme styrke. Så der kan du få mye tøffere priskongranse.
23:12–23:37 Men hvis du har margiene på 75-80%, så har det litt å gå på før vi er nede på rock bottom, da. Absolutt. Absolutt er det ingen sånn at man vil ikke være redd for å gi lån til Nvidia. Men klart, når man forventer at de tjener nesten en halv million kroner i timen etter skatt, så er det ingen selskap i verden noensinne å ha det nærrettene som annensinne var.
23:37–24:02 Så hvis enighetssynere, hvis de tjener mindre, så vil ikke aksekursen trives med det. Din Nordea-kollega Kirsti Sunde Midtun hadde en kommentar i forrige uke, og pekte på potensialet for noe som kan ødelegge festen her, og det er lokalt AI, hvor mye bedre brikker og mye bedre teknologier i din egen lokale PC gjør mye av de søkende.
24:02–24:25 Og vitsen er jo at de fleste AI-søker i dag er hvilken vin skal jeg velge til rådyre. Ting som kunne ligget lokalt uansett. Er det noe som har potensial til å rive teppet bort under boomen, eller er det bare noe vi bør ha i bakholdet som just-in-case-scenario? Nei, altså klart. Jeg synes den er interessant. Jeg tror den kan komme litt...
24:25–24:54 I tillegg, hvis det er jo Apple-prøvene, de har ikke lykkes så bra med det, men med de nye datamaskinene som du kan kjøpe Nvidia, der har du muligheten for det. Jeg tror ikke det nødvendigvis vil stoppe det vi ser av de store globale modellene. Jeg tror det er mer bedrifter som er opptatt av personvern og sikkerhet som vil være spesielt ut etter det.
24:54–25:25 hvor du ikke trenger å bli sporet. Så jeg vil ikke tro at den vil ha den største konsekvensen. Skal vi prøve å få til et litt norsk perspektiv her? Vil du ha tro på et norsk selskap som skulle utvikle egen AI-teknologi for det store markedet, og ikke sånne spesialløsninger som det kanskje allerede finnes? Nei. Fordi? Nei. Ja, det koster jo så mye.
25:25–25:50 de summen de bruker. Og du må huske, altså, OpenAI er der. Vi har Anthropic med Claude der. Vi har Google med Gemini. Du ser jo sånn som xAI, trillion dollar selskap. Altså der, der tror jeg finansmarkedene heter feil. De tror at de skal tjene veldig mye penger på AI. Dette er helt feil. Altså det som skjedde er at de er gitt opp.
25:50–26:14 Grokk er ikke nærhet med den beste modellen, så grunn av xAI tjener så mye, mye penger på det. Det er plutselig mye til å tjene penger på det. Det er fordi at den datakapasiteten de hadde for å gjøre Grokk er den beste, det gir det ikke til Grokk lenger, de bare selger den ut. Så det å komme med modeller, OpenAI, Cloud og Norsk modell, det er bare helt utenkelig.
26:14–26:40 Og det ville vært dumt også, for jeg tror ikke disse OpenAI og Anthropic kommer til å lage noe lønnsomt. Så jeg skjønner ikke poenget med det. For nå har jo det en perfekt mulighet i Norge og alle andre steder. Når OpenAi har kommet med en ny modell, og Anthropic har kommet med en ny modell, så er det bare sånn timer så kan vi bruke den. Vi får det latterlig billig. Så bare tanken å utvikle vår egen modell som konkreter med de er egentlig bare idiotisk.
26:40–27:11Reklame · Altibox De lager sånn vittig mye modeller, som har vittig mye å utvikle, og selger de rå og billig. Så vi må egentlig bare starte for det å være fornøy. Hvordan er det på jobben din da? Trygt og stabilt? Ja, det vil jeg absolutt si. Det har vært tre sjefer da, siste halvåret, og så er det nytt styre. Og vi har nye verdier. Før så var det på, mode og utadvent, men nå er det engasjert, direkte og reis. Og så skal det implementeres ny strategi, og så er det varslet budsjettkutt. Men bortsett fra det, så er det veldig stabilt. Så du er vanlig stabilt, tenker jeg.
27:11–27:49 Ja, med Altibox på jobben er det i hvert fall noe som er stabilt. Les mer om Fibernet på altibox.no-bedrift. På nett. Altibox. Som du har sagt, det har vært fantastisk publikum. Og nå har vi kommet i blikket kveld. Det er tid for å virkelig blåse fløttet. Det er tid! Komplett bedrift presenterer grunnen til at Landvik Consult plutselig trenger 123 nye PC-er. Vente, hva er den linken du har sendt da? Link? Jeg har sendt meg en link.
27:49–28:19 Når kontoret først trenger mye elektronikk på en gang, lønner det seg å være komplett bedrift pluss kunde. Med enkel bestilling og rask levering på komplett bedrift.no. Men en litt avledet industri er jo da bygging av datacenteret. Jeg tror vi er oppe i cirka 50 som er oppe og går, og omtrent to-tre ganger til så står det kø. Og de står også i kø når det gjelder kraft.
28:19–28:50 Har du noe tro på at det kommer noe alternativ til dagens førstemann til Mølla-prinsipp når det gjelder tilgang til kraft for nyetablerte datacenter og andre?
28:50–29:19 Jeg synes vi er ganske naive der. Nå fordeles det ganske tilfeldig, mer som en lotteri. Nå får lotterier og blir millionærer eller milliardærer. Andre får ingenting. Så jeg synes det naturligste ting i verden vil være å si at ok, her har vi mulighet til å gi strøm. Vi har 20 eller 200 megawatt. Nå tar vi en abnusrunde. Kom inn og byr på denne. Og så kjøper de seg opp. De som betaler mest, den får tilslutningen.
29:19–29:47 Og da får du god inntjening til fellesskapet, og du får en rettferdig fordeling. Så i dag er det egentlig bare en farlig tendens, hvor vi gir vekk store verdier helt tilfeldig. Så det er egentlig noe som har stått for på plass. Med et slikt auksjonsprinsipp, eller egentlig fri pristanse, også for de store kundene, så snakker vi om et ganske stort omstillingsbehov for øvrige sektorer i Norge. Og det er vel helt greit med økonomiene.
29:49–30:15 Ja, det viser ikke noe man synes. Det er en god ting. Andre kanskje ikke. Det kunne gjort en problematisk løsning. Hvis man ønsker å beskytte kraftkørende industri, la det som gjelder være, så gjør man det på nye ting. Norge er jo et fantastisk flott sted å ha datacenter. Klima er bra. Det kreves mindre kjøling. Vi har masse plass. Det er et robust...
30:15–30:42 robust rømnet, og så er vi politisk sikkerhet. Folk vil være skeptiske for å legge datacenterene i Kina, pluss det er noe som overvåker det. Du vil i hvert fall ikke ha det i Russland og Ukraina. Så vi er et robust sted, og så har vi fornybar energi. Det er jo risiko for Facebook og Google. Folk begynner å terpe litt på det at ok, her bruker det gass inn, hvor mye CO2 bruker vi egentlig, hvor mye ølger vi klima vi søker.
30:42–31:11 Fordi det er viktig å kunne skryte over at ting er fornybart. Så Norge er jo drømmestedet fordi de har datacenter. Så derfor vil vi nå kunne få godt betalt for å ha det. Og det er jo kanskje bra. Nå eksporterer vi strøm, men når vi eksporterer strøm, så går 10% av strømmen vekk. Fordi du taper energiet og flytter det så langt. Med datacenter så bruker du strømmen der han er. Og farten er så rask på data at det koser nesten ingenting. Så det er bedre samfunnsøkonomi at vi bruker strømmen her.
31:11–31:20 omdanne dette datasignaler og eksportere datasignaler. Og bruke strømmen her til en markedspris da. Ikke sant?
31:20–31:48 Ja, så er det egentlig helst over markedspris. Det ville vært det beste valg, for det krever en høy tilkundesavgift, og de som er desperate på å få det, de betaler mye. Vi har jo sett hvor fantastisk god den oljepolitikken var, når vi på 70-tallet bare innførte høye skatter. Det gir oss en vittig inntekt av, og så har vi holdt fast på det, så ingen skal krangle på det heller. Se på formueskatten, hvor mye vi krangler, for der er det mulighet for å forandre. Men har du en veldig ryddig...
31:48–32:11 og fint konsept, så blir det ikke krangel, og det blir bare masse inntekter, og det er det beste for alle. Ikke for alle, men det beste for samfunnet. Hvis jeg skal forsøke å oppsummere de siste drøye 20 minutterne, så peker du på veldig mange årsaker til at det ikke kommer til å fortsette å gå bra med de enorme investeringene i særlig AI og datacenteret.
32:11–32:36 Jeg har ikke hatt tid til å sjekke portføljene du selv forvalter. Ligger dere overvekt, undervekt, nøytrale vekt på teknologi generelt og på AI og datacenteret? Jeg har forvalgt et global aksje som vi kaller Nordea Stabile aksjer. Jeg har holdt på med i over 20 år, og det navnet sier kanskje litt, så det er veldig mer defensiv. Så det er sånn at hver aksje, hver 100 aksjer, sånn som vi skal kunne eie og føle trygge på og sove godt med.
32:36–32:59 Vi ser på langsiktig inntjening, ta de mest robuste selskapene, så unngår vi det dyre. Det vil si at vi ikke regner Nvidia, dessverre så langt egentlig. Vi har vært veldig lite av disse datakjene. Det positive er at vi sjekker nettopptalen siden 6. oktober til i dag, så markedet er 2%, og vår portefølje er opp med 6%.
33:00–33:30 Det er 8% bedre. Selvfølgelig på året er vi bare på linje med markedet, så vi har gjort det svagt relativt sett før det. Men investeringsmessig har jeg hatt veldig, veldig lite i AI-aktien å ha litt i det. Jeg trodde jo, ja det tok egentlig feil, for jeg trodde jo, i starten var vi litt med, og så trodde jeg at ok, allerede for to år siden trodde jeg at nå kommer fordel til at de skal bruke kunstig intelligens, de skal kutte kostene og bruke kunstig intelligens og bli mer lønnsom og få mer business.
33:30–34:06 Og da har det gått veldig trekt. Fjordkraft presenterer... Sparer du tromfbonus? Stikk i her, fra Fjordkraft. Det lønner seg å vite at du som Fjordkraftkunde kan spare tromfbonus på strømmen. Så vet du det. Jeg må stikke. Heldig bilvirkning. Var det ikke her vi parkerte da? Etasje P3 felt U17 skulle jo vært her. Etasje P3 området 2 U... Eller var det omvendt? Sitt heller på med oss, Hilsen Ruter.
34:06–34:36Reklame · Kiwi Vi i Kiwi har en sunn og god juletradisjon. Å kutte prisene på grønnsaker. Nå gjør vi det igjen. Kutter prisen på et utvalg norske grønnsaker ut året. Som for eksempel kålrot før 1990, nå 9,90 per kilo. 750 gram gulrot i beger før 34,90, nå 1990. Og små gulepoteter før 29,90, nå 1990. Passer perfekt til både hverdagsmat og julemat. Vi gir oss aldri på pris. For vi er Kiwi Mini Pris.
34:39–35:06 Før vi kommer til helt siste spørsmål, så lurer jeg på om du har lyst til å fortelle om siste personlige bruk av AI-teknologi og roboter. Har du utviklet noe morsomt nytt? Ja, jeg bruker jo det hele tiden. Det går vel ikke en time i døgnet uten at jeg bruker det til. Jeg bruker litt til en ekspert på alle områder, private områder, jobbområder. Til å jobbe litt med ...
35:06–35:12 på jobb i det siste.
35:12–35:40 Etter at Newsweb, så tenk om alle nyheter på selskapene, så er det fryktelig mange kjedelige nyheter etter en selskap som refaner lånet sin. Helt uinteressant. Så der har jeg gjort det sånn at jeg har en liten Raspberry Pi, så en liten datum som er hjemme, så hver tiende minutt så leser han alle Newsweb-artikler, så finner han ut de som har noe med børs og selskap å gjøre. Og hvis det kommer ørningstall, så sammenligner de med estimatene, for det har jeg gitt en informasjon om, og så ber jeg å lese det siste tre kvartalet, og så vurderer de.
35:40–36:07 Så det betyr at i stedet for å få en sånn tørrelig ny news-web, så får jeg egentlig ferdig tygget. Ok, dette var bedre enn ventet. Selskapet nå er mer optimistisk enn før. Eller de er litt mer skeptiske. Det har fanget opp når Wallenius Wilhelmsen kom i dag, at ok, tallene for tredje kvartal var litt unna, men på ordet så holder de guidingen. Og så kommer det fra TGS hvor han var klart. Det viset var klart. Det er negativt. Mowi viset var bra. Så treffer jeg egentlig.
36:07–36:37 Det er egentlig noe jeg jobber videre med, men jeg treffer han bra. Og så er det også, dere i finansavisene har jo det bjellesutportfølje. Jeg synes han er morsomt. Det er flinke forvalter. Jeg synes Aasulv Tveitereid også er flink. Jeg synes Petter Hermanrud er superflink. Jeg synes det er gøy å vite hva han gjør. Så nå har jeg faktisk sånn det går å sitte Petter. Jeg har sånn varslet på mobilen min, og han har handlet aksjer seg. Fød opp! Jeg tror ikke at han nødvendigvis er flinkere enn hos ballområder. Men han er en luring. Jeg tror den gjengen er flinkere enn meg på å fange opp.
36:37–37:05 nyheter i Norge. Vi kan gjøre god på verresettelse og sånt, men de kan fange opp litt av ting som skjer. Så derfor lager jeg sånn at når de har handlet, så tikker de på mobilen min, og så kan de vurdere om det er hvorfor de har gjort det, og om det er smart, og om det er etterhvert på gang i de selskapene. Helt til slutt, hvis du skulle driste deg til å gi et råd til norske private småsparere om hvordan de skal forholde seg til AI og datacenter og tech-sektoren.
37:05–37:36 Som private investor, hva har du sagt da? Nei, jeg skal vite at det gjelder det samme der som det gjelder andre steder. Det er lett å ha den formåen at ok, lukke øynene for hver seg til seg. Dette er det hårdt, det her skal det være. Det er kanskje en grei strategi. Men jeg synes det er riktig å se på tradisjonelle tingene. Se om selskapene ligger an til å tjene penger og hvordan de er priset i forhold til det. Men at det ikke lar seg kaste mer ting er hårdt.
37:36–37:49 Altså det kan du gjøre. Men først skal du komme opp på investeringsstrategi. Hvis du har en investeringsstrategi hvor du bare følger de beste foraltene, så er det helt greit. Og det er investeringsstrategi hvor du tar det som er hot. Det er greit, men du skal jo ut i en dag enn etter å synge hot.
37:49–38:12 Men det å bare høre litt her og kjøpe litt her, det er tøy. Det tror jeg er viktig for alle forvaltere. Husk at du måtte gjøre det selv første gang. Du synes det var et rettisk tull, nemlig å sette seg ned og skrive investeringsfilosofi. En tegn til herlighet etter akademe setter kjedelig. Men det er faktisk veldig riktig. Skal du handle av kjær, så kan du si, hvorfor gjør jeg det? Traffe en ny investor, han var ærlig og sa, ok, jeg synes det er gøy.
38:12–38:42 Det er greit. Det synes jeg er gøy. Det trenger ikke nødvendigvis å slå markedet. Men hvis målet ditt er at du skal gjøre bedre markedet, så må du sette det ned. Du må skrive hva du gjør. Hva er din styrke, og hvorfor skal du slå markedet? Og hvis ikke du greier å gjøre det, så er det helt greit. Nå skal du kjøpe fond eller bare innse at du handler for at ting er gøy. Veldig bra. Klart råd der. Takk for at du påblitt deg opp fra Bergen i dag, Robert. Takk også til min produsent Lars Brentenskram. FN Makro er tilbake om en uke. Takk for nå.
38:49–39:03 Økonomiengjøtene er en podcast fra Finansavisen. Programledere er Marius Lornsen, Stein Overhaugen og Benedikte Storm Bamvik. Produsenter er Lars Brenden Skram og Barsar Johar. Og ansvarlig redaktør er Trygve Hegnar.