Passive fond tok 37 prosent av nettotegningen – med 26 prosent av kapitalen

I kroner mottok aktive fond mest – 96,9 milliarder i nettotegning mot 57,7 milliarder for passive fond. Men forskjellen skyldes i stor grad rentefondene: Avgrenses tallene til aksjefond, gikk nesten hele nettotegningen til passiv forvaltning. Tallene omfatter flere aktivaklasser og kundegrupper og beskriver kapitalflyt i de kartlagte fondene, ikke bare privat sparing.

Aktive fond tok imot mest i kroner

Samlet gikk 154,6 milliarder kroner i nettotegning inn i de kartlagte fondene i første halvår. Aktive fond sto for 63 prosent av tilsiget og passive for 37 – mot henholdsvis 74 og 26 prosent av kapitalen. Sammenligningen omfatter både aksje-, rente- og kombinasjonsfond og må derfor ikke leses som et rent valg mellom aktiv og passiv aksjeforvaltning.

Målt mot forvaltningskapitalen ved utgangen av juni tilsvarte nettotegningen 7,1 prosent for passive fond og 4,1 prosent for aktive fond. Dette er et relativt mål på kapitaltilførsel i perioden, ikke fondenes avkastning eller organiske vekstrate.

Aktive fond utgjorde tre firedeler av kapitalen

De aktive fondene i datagrunnlaget hadde 2 350 milliarder kroner under forvaltning ved utgangen av juni, fordelt på 758 fond, mot 813 milliarder i 59 passive fond. Den langt større kapitalbasen forklarer hvorfor aktive fond kan ta imot mest i kroner samtidig som passive fond har høyere nettotegning relativt til størrelsen: Med 26 prosent av kapitalen, men 37 prosent av nettotegningen, trakk passivsiden til seg en klart større andel av den nye kapitalen enn av den eksisterende forvaltningskapitalen.

I rene aksjefond går nesten alt til passiv forvaltning

Sammenslåtte tall skjuler en vesentlig forskjell mellom aktivaklassene. Avgrenses datagrunnlaget til aksjefond, ble 52,5 av totalt 55,1 milliarder kroner i nettotegning – drøyt 95 prosent – registrert i passive fond. De aktive aksjefondene endte samlet på 2,6 milliarder, som tilsvarer 0,2 prosent av deres 1 185 milliarder i kapital. Passive aksjefond forvalter til sammenligning 804 milliarder, altså rundt 40 prosent av aksjekapitalen i datagrunnlaget.

De aktive fondenes samlede tilsig ble dermed båret av rentesiden: Aktive rentefond hadde 89,9 milliarder kroner i nettotegning i samme periode, i et marked der passive alternativer knapt finnes i datagrunnlaget – ett eneste passivt rentefond er registrert. Sammenligningen mellom aktiv og passiv forvaltning er derfor mest direkte i aksjefondene, og der gikk nesten hele nettostrømmen i første halvår til passive fond.

De største aktive fondene

DNB Teknologi var det største aktive fondet med 97,0 milliarder kroner under forvaltning, etterfulgt av DNB Global med 51,1 og KLP Obligasjon Global med 45,2 milliarder. Listen spenner over flere aktivaklasser – aksjefond side om side med kreditt- og obligasjonsfond – og aktivaklassen er derfor angitt for hvert fond. Merk at inndelingen følger fondsregisteret vårt: Nordea World Passive står oppført som aktivt forvaltet i våre data til tross for navnet. Rangeringen måler størrelse ved periodens slutt, ikke avkastning eller kvalitet.

De største passive fondene

KLP AksjeGlobal Indeks var størst blant de passive fondene med 189,2 milliarder kroner under forvaltning. DNB Global Indeks hadde 143,7 milliarder og Storebrand Global Indeks 65,4. Brede globale indeksfond utgjorde dermed de tre største passive fondene i materialet, og de to største sto alene for om lag 40 prosent av all passiv kapital.

KLP og DNB hadde mest passiv kapital

KLP hadde 361,2 milliarder kroner i passivt forvaltede fond i datagrunnlaget, fordelt på 13 fond, fulgt av DNB med 234,5 milliarder på 12 fond og Storebrand med 146,6 milliarder på seks. De tre husene sto dermed for over nitti prosent av den registrerte passive kapitalen. Tallene viser størrelsen på de kartlagte indeksfondene, ikke forvalternes samlede virksomhet.

Hva tallene forteller

Tre trekk oppsummerer første halvår 2026: Aktive fond tok imot mest ny kapital i kroner, båret av rentefondene. Passive fond tiltrakk seg en større andel av nettotegningen enn størrelsen skulle tilsi. Og i aksjefondene, der de to forvaltningsformene faktisk konkurrerer om de samme pengene, gikk nesten hele nettostrømmen til passive fond, mens de aktive samlet sto omtrent stille. Datagrunnlaget skiller ikke mellom institusjonelle kunder og personkunder, så hvem som driver den passive veksten, kan ikke leses ut av disse tallene.

Metodikk: Nettotegning fra januar til og med juni 2026 og forvaltningskapital ved utgangen av juni fra Verdipapirfondenes forening (VFF), i norske kroner, med andelsklasser summert per fond. «Passiv» er fond klassifisert som indeksfond i Fundtelligence; øvrige fond regnes som aktive, og enkelte fondsnavn samsvarer ikke med registreringen. Prosenttallet er nettotegning delt på forvaltningskapital ved utgangen av juni. Siden kapitalen ved periodens slutt selv påvirkes av tegning, innløsning og avkastning i perioden, er dette et relativt mål på kapitaltilførsel og ikke en rendyrket organisk vekstrate. Analysen omfatter fond med VFF-data som er koblet til Fundtelligence, og tallene kombinerer kundegrupper.