Aktive Norge-fond ligger i median rundt seks prosentpoeng bak indeksfondene hittil i 2026

Hittil i 2026 ligger medianfondet blant de 39 aktive norske aksjefondene rundt seks prosentpoeng bak snittet av de ni indeksfondene i samme sammenligningsgruppe. Bare noen få av de aktive fondene ligger foran snittet. Forskjellen i løpende kostnader er om lag ett prosentpoeng i året.

Et norsk år

Hittil i år er Norge den av de åtte gruppene vi måler der lavest andel av de aktive fondene ligger foran eget indeksfondsnitt. I hver av de sju andre ligger en flere ganger så stor andel foran. Det skjer selv om Norge har det minste kostnadsgapet av de åtte.

Energiandel og avkastning

De 32 aktive fondene med kjent sektorfordeling eier i median 19,5 prosent energi. De åtte indeksfondene som eier energi, eier i median 30,9 prosent.

Det niende indeksfondet i snittet følger en indeks uten olje og gass og ligger langt bak de andre indeksfondene hittil i år. Det trekker snittet ned med over to prosentpoeng. Uten det fondet blir etterslepet til de aktive fondene tilsvarende større.

Lik energiandel lukker likevel ikke avstanden. De seks aktive fondene som eier like mye energi som indeksfondene, ligger nærmere enn medianfondet, men fortsatt noen få prosentpoeng bak snittet av de åtte indeksfondene som eier energi.

Korrelasjonen mellom energiandel og avkastning hittil i år er sterk, om lag 0,75, blant de 32 aktive fondene med kjent sektorfordeling. Det er en samvariasjon; tallene viser ikke at energien var årsaken.

I den andre enden står tre aktive fond som ikke eier energiaksjer. Alle tre utelukker eller begrenser olje og gass gjennom bærekraftskriterier, og de ligger rundt null hittil i år.

Unntakene

Uten de tre fondene er korrelasjonen svakere, om lag 0,5. Danske Invest Norge Vekst har høyest avkastning av alle de 39 aktive fondene og ligger foran indeksfondsnittet, med om lag 15 prosent energi. First Opportunities, som har en småselskapsindeks som referanse, har omtrent like mye energi og ligger blant de svakeste i gruppen hittil i år.

Energiandelen er målt én gang, i juli eller august. Den viser hvordan fondene var plassert da, ikke gjennom hele året, og en sektor som har steget, får høyere vekt av seg selv.

Hvorfor de aktive fondene eier mindre energi enn indeksfondene, kan ikke tallene svare på. Forvalterne er ikke spurt.

Metode: Tallene gjelder FundTelligences sammenligningsgruppe «Norge – Aksjer». Et aktivt fond ligger foran når avkastningen i norske kroner etter kostnader er høyere enn det uvektede snittet av indeksfondene i gruppen for samme periode; det er ikke en børsindeks. Én andelsklasse i kroner per fond. Energiandelen er vekten i energisektoren i fondets siste rapporterte sektorfordeling (31. juli eller 31. august 2026); 32 av 39 aktive fond har minst 95 prosent av porteføljen klassifisert og inngår i den sammenligningen. «Like mye energi som indeksfondene» betyr minst 27,5 prosent, den laveste energiandelen blant de åtte indeksfondene som eier energi; ett av de sju aktive fondene over den grensen er holdt utenfor fordi siste kurs er fra 2. juni. Kostnadsgapet er forskjellen i median løpende kostnad mellom aktive fond og indeksfond. Avkastningen hittil i år endrer seg hver handelsdag: de nøyaktige tallene står i figurene, som viser kursene på publiseringsdagen, og teksten bruker avrundede tall. Bare fond som fortsatt eksisterer, er med, og tallene er ikke justert for risiko. Artikkelen beskriver fondene, den er ingen anbefaling.