Fartstid blant norske forvaltere: hvor erfaringen er bred – og hvor den hviler på noen få

Storebrand og KLP ligger øverst med drøyt 14 års gjennomsnittlig fartstid blant dagens porteføljeforvaltere. Men det mest interessante i tallene er ikke hvem som topper listen – det er hvor ulikt erfaringen er fordelt: Hos Storebrand er den lange fartstiden bredt forankret, mens DNB har flest veteraner og samtidig en typisk forvalter med langt kortere fartstid.

Fundtelligence har kartlagt fartstiden til 207 porteføljeforvaltere hos ni norske forvaltningshus. Analysen viser ansiennitetsprofilen blant dagens forvaltere. Den måler ikke historisk turnover eller retensjon, ettersom vi ikke har en komplett historikk over forvaltere som har sluttet. Tallene er et utgangspunkt for bedre spørsmål, ikke en rangering av fremtidige vinnere.

Hva vi faktisk måler

I denne analysen betyr fartstid hvor lenge en person som i dag er registrert som porteføljeforvalter, har vært hos sitt nåværende forvaltningshus. Vi måler på husnivå fordi huset er rammen rundt forvalterens arbeid: Etter mange år samme sted bærer en forvalter med seg husets investeringsfilosofi, risikokultur og interne nettverk – også inn i et nyere fondsansvar.

• Overlevelsesskjevhet: Tallene beskriver bare forvaltere som fortsatt er ansatt. Personer som allerede har sluttet, inngår ikke. Analysen måler derfor ikke historisk turnover eller retensjon – det krever en komplett historikk over både nåværende og tidligere forvaltere, som vi ikke har.

• Presisjon: Fartstid beregnes fra første kjente ansettelsesår og måles i hele år. Små forskjeller mellom hus – noen tideler av et år – ligger innenfor usikkerheten og bør leses som omtrent likt, ikke som en rangering. Utvalgsstørrelsen varierer også kraftig, fra ni til 53 forvaltere per hus.

• Husnivå, ikke fondsnivå: En forvalter kan ha byttet mandat eller fond internt. Høy ansiennitet hos arbeidsgiveren dokumenterer derfor ikke kontinuitet i ett bestemt fonds strategi.

• Husets alder setter taket: Et hus der ingen av dagens forvaltere har rukket 20 år, kan ikke gi utslag på en 20-årsterskel i det hele tatt. En nullandel er da et uttrykk for hvor langt tilbake huset har forvaltere i datagrunnlaget vårt, ikke for gjennomtrekk.

• Hvem er med: En forvalter inngår når vedkommende i dag er registrert som aktiv porteføljeforvalter hos huset i Fundtelligences database. Fusjoner, oppkjøp og navneskifter regnes som samme hus når vi kan koble de historiske selskapsnavnene til dagens organisasjon.

Fartstid dokumenterer verken avkastning, investeringskultur eller strategikontinuitet. Den viser hvor lenge dagens forvaltere har vært hos samme hus – ikke mer.

Tre mål – tre forskjellige bilder

Storebrand (14,6 år) og KLP (14,2 år) ligger øverst på gjennomsnittlig fartstid, men forskjellen mellom dem er mindre enn presisjonen i datagrunnlaget – de bør leses som omtrent like. Det samme gjelder toppen på ti-årsterskelen, der Arctic (69 prosent), Storebrand (67), Alfred Berg (65) og KLP (64) alle ligger rundt to tredjedeler. Rangeringen er altså mindre interessant enn spredningen: Snittet sier noe om samlet erfaring, mens medianen og terskelandelene sier mer om hvordan erfaringen er fordelt.

DNB er det tydeligste eksemplet. Gjennomsnittet er 12,9 år, men medianen bare ni: En gruppe svært erfarne forvaltere – 14 med minst 20 år, flest i utvalget – trekker snittet opp, mens den typiske DNB-forvalteren har vært kortere i huset. Storebrand har til sammenligning et snitt på 14,6 år og en median på 15; der er den lange fartstiden bredt fordelt. I den andre enden ligger ODIN (7,3 år) og Eika (6,1 år); for Eika er bare ni av 13 startår kjent, så tallet hviler på et tynnere grunnlag.

Bredt fordelt eller båret av noen få

Den navngitte forvalteren er bare én del av investeringsprosessen: Rundt vedkommende står analytikere, risikofunksjoner, ledelse og eiere. Når flere i samme team har lang og overlappende fartstid, kan det tyde på institusjonell hukommelse og en prosess som har vært prøvd gjennom ulike markedsfaser. Det samme tallet kan også skjule at mange nyansatte arbeider rundt noen få veteraner.

Husets størrelse spiller inn. Store organisasjoner som DNB og Storebrand gir intern mobilitet: En forvalter kan bytte mandat eller aktivaklasse uten å bytte arbeidsgiver. Mindre hus har færre interne karriereveier. Lang fartstid i et stort og i et lite hus kan derfor fortelle to ulike historier.

Sammenligninger gir kontekst – ikke fasit

Den mest relevante sammenligningen er med andre forvaltermiljøer målt på nøyaktig samme måte. I Fundtelligences bredere utvalg har 52 prosent av forvalterne hos de norske husene minst ti års fartstid, mot 49 prosent hos de øvrige nordiske og 67 prosent hos de globale husene (henholdsvis ni, sju og 20 hus, samme definisjon). Norge ligger altså litt over den nordiske gruppen, men et stykke bak den globale.

Disse andelene er vektet per forvalter, slik at de største husene betyr mest. Ser vi i stedet på det typiske huset – medianen av husenes egne andeler – blir bildet 47 prosent for de norske husene, 38 prosent for de øvrige nordiske og 63 prosent for de globale. Det globale forspranget er altså bredt forankret og ikke drevet av noen få svært store institusjoner, mens Norges forsprang på de øvrige nordiske husene blir tydeligere. Utvalget er samtidig Fundtelligences egen dekning, ikke en fullstendig kartlegging av markedet.

En analyse publisert av Portfolio Adviser, basert på Morningstar-data, viser at en forvalter i gjennomsnitt leder et britiskregistrert IA-fond i 8,3 år, og at et fond opplever mer enn tre forvalterbytter gjennom levetiden. Det er relevant bakgrunn, men ikke en direkte sammenligning: Det britiske tallet gjelder tid på et fond, mens våre norske tall gjelder tid hos et forvaltningshus.

Fafo-notatet Er gullklokkas tid forbi? viser at rundt fire av ti norske arbeidstakere har vært i sin nåværende jobb i minst ti år – bakgrunn, ikke en bransjenorm: Alder, utdanning, lønn og karrierestruktur gjør det generelle arbeidsmarkedet til en svak referanse for kapitalforvaltning.

Hvorfor tre hus står med null

Tre hus har ingen forvaltere med minst 20 års fartstid: ODIN, Arctic og Eika. Det er ikke et uttrykk for gjennomtrekk. Den lengstsittende av dagens forvaltere har 16 år hos både ODIN og Arctic, og 13 år hos Eika – ingen av dem kan derfor gi utslag på en 20-årsterskel i det hele tatt. Nullen sier noe om hvor langt tilbake huset har forvaltere i datagrunnlaget vårt, ikke om stabiliteten.

Til sammenligning har Storebrand en forvalter med 37 års fartstid, KLP en med 31 og DNB en med 29. Det er denne forskjellen i tidshorisont – ikke bare i andeler – som gjør at terskeltallene må leses sammen med hvor lenge huset faktisk har hatt forvaltere.

Hva du kan undersøke videre

Fartstid på husnivå peker videre. Disse spørsmålene kan du faktisk finne svar på – i fondets egen dokumentasjon og på fondssidene her:

1. Hvor lenge har dagens navngitte forvaltere hatt ansvaret for nettopp dette fondet? Fondsnivå kan avvike kraftig fra husnivå.

2. Har fondet byttet forvalter i den perioden avkastningstallene dekker? Et forvalterbytte midt i en tiårsperiode gjør historikken mindre relevant.

3. Hvor mange forvaltere står oppført på fondet? Ett navn alene er mer sårbart enn et team på tre eller fire.

4. Har mandatet eller navnet på fondet endret seg? Et re-mandatert fond har ofte en historikk som ikke lenger beskriver dagens strategi.

5. Hvordan ser fartstiden ut sammenlignet med andre fond i samme sammenligningsgruppe – ikke bare mot andre hus?

Fartstid svarer ikke på om et forvaltningshus er godt eller dårlig, og den forteller verken hvilken kultur eller hvilken gjennomtrekk huset har. Den viser hvor erfaringen blant dagens forvaltere er bredt fordelt, hvor den er samlet hos noen få veteraner, og hvor det er verdt å undersøke videre. Neste steg i denne serien er fartstid på fondsnivå: hvor lenge dagens navngitte forvaltere faktisk har hatt ansvaret for det enkelte fondet. Hele datasettet kan utforskes og filtreres i oversikten over ansiennitet hos forvaltningshusene.