Fra grønn boble til energiomstilling: fornybarfondenes historie, fallgruvene og bildet i dag
På tjue år har fornybarsektoren rukket å blåse seg opp til en boble to ganger – og sprekke to ganger. Grafen under viser hele reisen: årlig avkastning for global fornybar energi (S&P Global Clean Energy) mot verdensindeksen, år for år.
Mønsteret er verdt å forstå før man leser om et enkelt klimafond, for det forklarer hvorfor «grønn» og «god investering» ikke er det samme.
To bobler på tjue år
Cleantech 1.0 (2005–2008). Høye oljepriser og sjenerøse subsidier utløste den første boomen. Fornybarsektoren steg over 50 prosent både i 2005 og 2007. Så kom finanskrisen: i 2008 falt sektoren rundt 52 prosent. Verre var det som fulgte – kinesisk overkapasitet i solcelleproduksjon knuste marginene, billig skifergass gjorde fornybart mindre konkurransedyktig, og selskaper som Solyndra gikk konkurs (2011). Risikokapitalen som strømmet inn i «Cleantech 1.0» – anslagsvis 25 milliarder dollar – tapte over halvparten av verdien. 2010-tallet ble et tapt tiår for grønn teknologi.
Cleantech 2.0 (2019–2021). Så snudde det brått. Nullrente, en bølge av ESG-penger, Biden-seieren og EUs grønne giv sendte temaet til værs. I 2020 steg global fornybar energi rundt 120 prosent på ett år – enkelte solfond mer enn det. Toppen kom i januar 2021. Det var en klassisk tematisk eufori, konsentrert i en håndfull sol- og hydrogennavn.
Da regningen kom
Fra toppen fulgte fire negative år på rad: rundt −24 prosent i 2021, −5 i 2022, −20 i 2023 og −13 i 2024. Fra toppen i januar 2021 var fallet på det verste over 60 prosent.
Hvorfor falt det? Høyere renter var en sentral driver. Fornybarselskaper er «lang-durasjon»: mye av verdien ligger i inntjening langt fram i tid, og når renten stiger, faller nåverdien av den inntjeningen. Men rentene var ikke hele historien: nedgangen ble forsterket av dyrere innsatsfaktorer, flaskehalser i forsyningskjeden og svakere lønnsomhet i deler av verdikjeden – og et «høyere-for-lengre»-rentemiljø svekket prosjektøkonomien ytterligere.
Politikk-paradokset. Det mest lærerike er at nedturen skjedde samtidig med historisk politisk støtte. USAs Inflation Reduction Act (august 2022) lovet rundt 369 milliarder dollar til klima og fornybar energi; EUs REPowerEU mobiliserte nær 300 milliarder euro. Likevel falt fornybaraksjene rundt 27 prosent i 2023. Høyere renter og svakere marginer overskygget den politiske støtten – og subsidier løfter volum, ikke nødvendigvis marginer. Solutbyggingen satte rekord mens aksjene falt.
«Grønn» sier lite om risiko
Det bringer oss til i dag. Fundtelligences sammenligningsgruppe Climate & Energy Transition samler 41 aktive fond fra 19 forvaltningshus. Ett tall fanger hele poenget: spredningen.
Siste tolv måneder spenner avkastningen fra rundt −13 til nesten +40 prosent. Øverste kvartil leverte i snitt +27 prosent, nederste −3 prosent. Målt over de siste tre årene er gjennomsnittlig Sharpe-forhold 0,02 med drøyt 12 prosent volatilitet – samlet har fondene fått lite betalt for risikoen de har tatt i perioden. (Avkastningsspennet gjelder siste tolv måneder; Sharpe og volatilitet måles over tre år.) Bak spredningen ligger reell forskjell i innhold: stabile kraftprodusenter og nettselskaper på den ene siden, og commodity-pregede solcelleprodusenter rammet av global overkapasitet på den andre. I 2023 falt enkeltnavn som SolarEdge og Plug Power 60–70 prosent.
Bildet i dag
Etter fire magre år tok segmentet seg kraftig opp i 2025 – både på bedre fundamentale forhold og en verdsettelsesnormalisering etter at kursene var presset langt ned. S&P Global Clean Energy steg rundt 43 prosent i 2025, men hentet bare inn deler av det foregående fallet: samlet gjennom 2023–2025 var indeksen omtrent flat. Samtidig har etterspørselen fått drivere som knapt fantes i forrige syklus – kraftbehovet fra AI-datasentre, elektrifisering av industri og opprustning av strømnett – og interessen har dreid fra rendyrket sol og vind mot bredere energiomstilling og infrastruktur.
To indekser, to virkeligheter. Grafen over viser den rendyrkede S&P Global Clean Energy-indeksen. Sammenligningsgruppens offisielle referanseindeks er en annen: MSCI World Climate Transition Select, en bred, klimatiltet verdensindeks som i praksis ligger tett på et vanlig globalfond – den er opp rundt 16 prosent i året siste tre år, målt i norske kroner. Avstanden mellom de to er selve poenget: «grønt» spenner fra brede verdensporteføljer med klimatilt til smale sol- og vindveddemål. For norske investorer kommer valutaen på toppen: kronesvekkelsen dempet fallet målt i kroner gjennom 2021–2024, mens en sterkere krone har trukket ned deler av oppgangen siden.
Politikken har snudd. Den politiske medvinden er samtidig blitt mindre entydig. I USA ble flere av insentivene fra Inflation Reduction Act strammet inn eller satt på raskere utfasing gjennom lovendringene sommeren 2025, og det siste året har utsatte og kansellerte prosjekter blitt en del av bransjebildet. Det gjør forskjellene mellom teknologier og regioner viktigere: kjernekraft, energilagring, strømnett, sol og vind møter ikke lenger de samme politiske og økonomiske rammene. Temaet er ikke lenger en boble – men det er heller ikke et hvilket som helst globalfond.
Fundtelligence klassifiserer segmentet som en satellitt: en tematisk tilleggseksponering, ikke en kjerne. Kostnadsnivået minner om at dette er aktiv, tematisk forvaltning – i snitt rundt 0,87 prosent i året. Og lærdommen fra to sykluser står igjen: temaet er sterkt syklisk og rentefølsomt, og «grønn» er en sekkebetegnelse, ikke en risikoklasse.
Tre spørsmål å stille et klimafond
Eier fondet mest kapitalintensive, rendyrkede aktører innen sol- og vindteknologi – eller stabile kontantstrømmer som kraftprodusenter og nettselskaper?
Hvor utsatt er porteføljen for flaskehalser i forsyningskjeden og marginpress fra kinesisk produksjonskapasitet?
Hva koster fondet – og hva gir den aktive, tematiske forvaltningen som et bredt globalfond ikke allerede gir?
Historisk avkastning og temaeksponering sier ingenting om hva som passer den enkelte investor, og høye tall er ingen garanti for fremtiden. Det tallene gjør tydelig, er at i dette segmentet betyr det mer enn vanlig å forstå hva fondet faktisk eier. Utforsk sammenligningsgruppen fond for fond, og se hele markedshistorikken år for år i markedshistorikken vår. Dette er informasjon, ikke investeringsråd – du tar dine egne beslutninger.
Metodikk: Den historiske grafen viser årlig totalavkastning for S&P Global Clean Energy-indeksen mot MSCI World, fra Fundtelligences markedshistorikk (illustrativ, kalenderår). Denne indeksen er en smal, rendyrket clean energy-indeks på rundt hundre selskaper globalt, og er snevrere enn Fundtelligences sammenligningsgruppe Climate & Energy Transition, som også rommer bredere omstillings-, infrastruktur- og kraftstrategier. Gruppens referanseindeks er MSCI World Climate Transition Select, målt i norske kroner. Sammenligningsgruppe-tallene bygger på 41 aktive fond fra 19 forvaltningshus: avkastningsspenn og kvartiler gjelder siste tolv måneder, mens Sharpe og volatilitet måles over tre år – alt i norske kroner per 21. juli 2026. Avkastning ut over ett år er annualisert. Anslaget på rundt 25 milliarder dollar risikokapital i Cleantech 1.0 bygger på MIT Energy Initiative-studien «Venture Capital and Cleantech» (2016). Valutakurser er hentet fra Fundtelligences kursdatabase. Øvrige enkelttall om politikk og enkeltaksjer er hentet fra offentlige kilder (bl.a. S&P Dow Jones Indices, Europakommisjonen, CNN Business).