Netto tegning i første halvår 2026: kreditt og fremvoksende markeder tok imot mest – europeiske aksjer og smart beta mistet mest
Fond i sammenligningsgruppen for fremvoksende markeder mottok 19,6 milliarder kroner netto fra januar til og med juni 2026 i Fundtelligences VFF-koblede datagrunnlag – 13,2 prosent av gruppens egen forvaltningskapital. Europeiske aksjefond hadde 8,0 milliarder kroner i nettoinnløsning, tilsvarende 18,4 prosent av kapitalen, og globale multifaktor- og smart beta-fond 8,2 milliarder, tilsvarende 8,4 prosent.
Målt i kroner alene ser uttakssiden bredere ut enn den er. Sektorfond for teknologi hadde 1,1 milliarder kroner i nettoinnløsning, men det tilsvarer bare 1,1 prosent av gruppens 103 milliarder fordelt på tolv fond. Nordiske aksjefond hadde 1,2 milliarder ut, tilsvarende 1,3 prosent. Oversikten viser separate nettobevegelser per gruppe, ikke at kapital ble flyttet direkte mellom dem.
Globale, norske og nordiske mandater hadde størst tilsig
Kilde: Verdipapirfondenes forening (VFF). VFF-dekningen avhenger av månedsrapporten og omfatter ikke nødvendigvis alle fond i FundTelligence-universet.
Fond klassifisert med Global som region hadde 60,6 milliarder kroner i nettotegning fordelt på 406 fond, norske fond 39,4 milliarder på 128 fond og nordiske 30,3 milliarder på 110. Fremvoksende markeder mottok 19,5 milliarder på 32 fond – klart mest målt mot egen størrelse, med 13,1 prosent av kapitalen. Regionene beskriver fondenes mandater, ikke hvor investorene bor.
Uttakssiden er liten i denne inndelingen: europeiske fond hadde 4,2 milliarder kroner i nettoinnløsning fordelt på 67 fond (6,3 prosent av kapitalen), og Sverige-fondene 3,0 milliarder. Sverige-tallet bør leses med varsomhet: bare sju av de svenskorienterte fondene i databasen har VFF-tall, og nesten hele bevegelsen kommer fra ett enkelt fond – ODIN Sverige, med 3,0 milliarder ut. Utslaget sier derfor mer om datagrunnlagets sammensetning enn om det svenske fondsmarkedet.
Region og sammenligningsgruppe er to ulike inndelinger
De neste oversiktene viser de samme fondene gruppert på en annen måte. Region beskriver fondets geografiske mandat, mens sammenligningsgruppen beskriver strategi og investeringsområde. Forskjellen er ikke bare språklig: som region omfatter «Norden» 110 fond med 423 milliarder kroner under forvaltning på tvers av aktivaklasser, mens sammenligningsgruppen «Nordic» omfatter 26 fond med 90 milliarder. Tallene i de to inndelingene kan derfor ikke sammenlignes rad for rad eller summeres.
Brede globale mandater og kreditt blant de største tilsigene
Kilde: Verdipapirfondenes forening (VFF). VFF-dekningen avhenger av månedsrapporten og omfatter ikke nødvendigvis alle fond i FundTelligence-universet.
På sammenligningsgruppenivå hadde brede globale aksjefond størst tilsig i kroner med 39,9 milliarder fordelt på 90 fond, foran fremvoksende markeder med 19,6 milliarder på 26 fond. Deretter følger tre kredittgrupper: globale investment grade-selskapsobligasjoner med 15,7 milliarder på 18 fond, nordisk høyrentekreditt med 15,6 på 18 fond og norske investment grade-obligasjoner med 13,3 på 23 fond.
På uttakssiden er de to største gruppene globale multifaktor- og smart beta-fond med 8,2 milliarder og europeiske aksjefond med 8,0 milliarder. Svenske små- og mellomstore selskaper følger med 3,0 milliarder – men det er den samme ODIN Sverige-bevegelsen som over, i en gruppe med bare tre rapporterende fond.
Målt mot forvaltningskapital står to aksjegrupper igjen
Kilde: Verdipapirfondenes forening (VFF). VFF-dekningen avhenger av månedsrapporten og omfatter ikke nødvendigvis alle fond i FundTelligence-universet.
Her er gruppene rangert etter nettotegning som andel av egen forvaltningskapital, begrenset til grupper med minst 20 milliarder kroner under forvaltning. Tilsigssiden domineres av kreditt: nordisk høyrentekreditt 15,2 prosent, norsk høyrentekreditt 14,4 prosent og globale investment grade-selskapsobligasjoner 14,3 prosent, foran fremvoksende markeder med 13,2 og nordamerikanske aksjer med 12,6 prosent.
Uttakssiden krymper, men to grupper blir stående. Europeiske aksjefond hadde 18,4 prosent i nettoinnløsning målt mot egen forvaltningskapital – klart størst av alle gruppene over 20 milliarder – og globale multifaktor- og smart beta-fond 8,4 prosent. Deretter er det langt ned: nordiske aksjefond 1,3 prosent, teknologifond 1,1 prosent og norske aksjefond 0,2 prosent. I kroner er dette milliardbeløp; som andel av gruppene de kom fra, er det små bevegelser.
Hovedbildet: kreditt- og rentegrupper og fond med mandat i fremvoksende markeder mottok mest kapital i første halvår målt mot egen størrelse, mens brede globale aksjefond mottok mest i kroner. På uttakssiden er europeiske aksjefond og globale smart beta-fond de eneste store gruppene som skiller seg ut i begge målestokker.
Metodikk: Nettotegning og nettoinnløsning fra januar til og med juni 2026 fra Verdipapirfondenes forening (VFF), i norske kroner, med andelsklasser summert per fond før gruppering etter region og sammenligningsgruppe. Prosenttallene er nettotegning i perioden delt på gruppens forvaltningskapital ved periodens slutt. Prosentoversikten er begrenset til grupper med minst 20 milliarder kroner under forvaltning, og regionoversikten til grupper med minst 1 milliard, fordi svært små grupper gir prosenttall som ikke er meningsbærende. Fond uten klassifisering er utelatt fra den aktuelle grupperingen. Analysen omfatter fond med VFF-data som er koblet til Fundtelligence, ikke hele VFF-markedet, og gruppetallene skal ikke summeres på tvers av de to inndelingene.