Én av sju forvaltere i de norske selskapene vi dekker er kvinner, men blant dem som begynte de siste ti årene er det én av fem

Vi har undersøkt 196 porteføljeforvaltere i ni norske forvaltningsselskaper med minst ti forvaltere. Bare 27 av dem er kvinner, 13,8 prosent, mot 18,7 og 18,1 prosent i de øvrige nordiske og globale selskapene vi dekker. Forskjellen til utlandet er likevel mindre enn variasjonen innad i Norge: noen selskaper har over 20 prosent kvinner, mens vi i to selskaper ikke har registrert noen kvinnelige porteføljeforvaltere.

Forskjellene innad i Norge er større enn mot utlandet

DNB, Storebrand og KLP, de tre med flest forvaltere, har 13,2 prosent kvinner (14 av 106), mens de fire mindre, Arctic, ODIN, Holberg og Alfred Berg, har 21,3 prosent (13 av 61). Pareto og Eika har ingen kvinnelige forvaltere. Sammenligningen gir ikke grunnlag for å si at størrelse er forklaringen. Bak andelene ligger små grupper, der én person kan utgjøre mye. Lav kvinneandel er heller ikke særnorsk: Citywire teller 12,6 prosent kvinner blant aktive fondsforvaltere globalt i 2026, ned fra 12,9 prosent året før, men i et annet utvalg enn vårt.

Nesten ingen kvinner blant veteranene

Blant de 33 forvalterne som begynte i selskapet i 2006 eller tidligere, er ingen kvinner. Blant dem som begynte etter 2016, er over én av fem kvinner, omtrent likt i de to siste femårsperiodene (21,3 og 23,2 prosent). Tallene viser et skille mellom dagens forvaltere med lang og kort fartstid, ikke en jevn økning.

Skillet er tydeligst i DNB, Storebrand og KLP: 13 av 49 med under ti års fartstid er kvinner, nær 27 prosent, mot én av 56 med ti år eller mer. Forskjellen kan skyldes at flere kvinner har begynt de siste årene, at kvinner tidligere sluttet oftere enn menn, eller begge deler. Vi ser bare hvem som er i selskapene i dag, ikke hvem som har sluttet, og kan derfor ikke avgjøre hvor mye som skyldes endret rekruttering og hvor mye som skyldes avgang. Det vi kan si, er at totalandelen på 13,8 prosent skjuler to ulike grupper: veteraner med nesten ingen kvinner og nyere forvaltere med rundt hver femte.

Kvinnenes fondroller ligger oftere i aksjefond

Kvinners registrerte fondsroller er mer konsentrert om aksjefond enn menns: 71,4 mot 55,7 prosent, mens det for rentefond er motsatt: 21,4 mot 29,2 prosent. Vi vet ikke hvorfor rollene er fordelt slik.

Hva sier bransjens egne tall?

Verdipapirfondenes forening (VFF) har talt kvinner blant forvalterne i medlemsselskapene siden 2019. Andelen var 12 prosent i 2019, 14 prosent i 2021 (31 av 222) og deretter 15, 13, 15 og 16 prosent frem til 2025. Det er fire prosentpoeng på seks år, med svingninger. Tallene er ikke direkte sammenlignbare med våre, for VFF teller medlemsselskapene og rapportene avgrenser ikke forvalterrollen presist, men de viser at andelen fortsatt er lav, ikke hvorfor den har endret seg.

Kvinner i Finans Charter er et bransjeinitiativ som eies av Finans Norge, Norsk Venturekapitalforening, Verdipapirforetakenes Forbund og VFF, inspirert av britiske Women in Finance Charter og startet i 2021. Signatarene forplikter seg til å sette interne mål for kjønnsbalanse, gi en leder ansvaret og offentliggjøre fremdriften hvert år. I 2026 ga initiativet ut en veiviser for en finansbransje i kjønnsbalanse. I andre deler av kapitalforvaltningen er andelen høyere. Ifølge veiviseren, med tall fra VFF, er 47 prosent av de ansatte innen analyse, risiko, ESG og trading kvinner, og 30 prosent av alle ansatte i kapitalforvaltning i 2025. Det siste tallet omfatter alle ansatte hos VFFs medlemmer og kan ikke uten videre sammenlignes med 21 prosent i 2021. VFF opplyser at fire av ti nyrekrutterte nå er kvinner, men det gjelder alle stillinger. Veilederen skriver selv at rekrutteringsgrunnlaget ikke er hele forklaringen.

Hvorfor er kvinneandelen så mye høyere i andre deler av kapitalforvaltningen? Tallene viser ikke om det skyldes rekruttering, interne karriereveier eller avgang.

Hva kan forklare forskjellene?

Vi har ikke funnet norsk forskning på selve fondsforvalterrollen. Det nærmeste er norsk forskning på frontfunksjonene i finans. Institutt for samfunnsforskning fant i 2019 at finansnæringen i Norge samlet sett er kjønnsbalansert, men at frontfunksjonene ikke er det (Halrynjo m.fl.). I en fagfellevurdert studie av norsk bedriftsbank, med intervjuer av 30 personer, fant Halrynjo og Mangset (2022) at fedre utsetter, deler opp og tilpasser permisjonen etter kundenes behov og beholder porteføljen sin, mens mødre oftere tar lengre permisjon, gir fra seg kunder og må bygge opp på nytt. Det gjelder bankrådgivere, hvis kundeporteføljer ikke er samme type ansvar som fondsforvalteres mandater, men mekanismen kan være relevant for roller der man bygger opp en portefølje over tid. Veilederen peker selv på teamorganisert ansvar som alternativ til personavhengige kundeporteføljer (s. 15), og skriver at «kvinner faller oftere fra underveis i karrieren» (s. 6). Det er ikke dokumentert særskilt for fondsforvaltere.

Utenlandske studier har undersøkt ulike sider ved dette: rollemodeller påvirket kvinners valg av økonomi som hovedfag (Porter og Serra, 2020), kvinnelige fondsforvaltere hadde i et working paper uten fagfellevurdering lavere sannsynlighet for forfremmelse og kortere karrierer enn menn med like resultater (Barber, Scherbina og Schlusche, 2020), og kvinnelige ledere i en finansinstitusjon sluttet noe sjeldnere enn menn (Lyness og Judiesch, 2001). Ingen av dem kan forklare forskjellene i vårt utvalg, og ingen gjelder norske fondsforvaltere.

Hva kan øke kvinneandelen?

Skal kvinneandelen øke, må man først vite hvor forskjellen oppstår. Veilederen anbefaler tiltak for rekruttering, for å beholde og forfremme og for permisjon, og signatarene rapporterer fremgang, men målt bredere enn forvalterrollen: KLP Kapitalforvaltning gikk for eksempel fra 28 til 38 prosent kvinner blant de ansatte siden 2019. Det er observerte endringer, ikke dokumentasjon på at tiltakene forårsaket dem. Hvis problemet er rekruttering, må tiltakene rettes dit. Hvis forskjellen oppstår senere i karrieren, hjelper ikke rekrutteringstiltak alene. Norges Bank Investment Management viser at et skjevt søkergrunnlag ikke trenger å gi et skjevt resultat: ifølge veilederen (s. 16) var 31 prosent av søkerne til graduate-programmet i 2024 kvinner, og 10 av de 13 som fikk plass, etter flere års målrettet arbeid. Ett kull dokumenterer ikke effekten av tiltakene, og det gjelder ikke forvalterrollen.

Kvotering ga ifølge Bertrand m.fl. (2019) svært liten effekt for kvinner i næringslivet utover dem som kom inn i styrene, og Halrynjo og Teigen (2024) fant ingen generell sammenheng med kvinneandelen i toppledelsen. Det gjelder styrer, ikke forvaltere. Effekten av slike tiltak i fondsforvaltning, er i liten grad undersøkt, og uten tall for ansettelser, forfremmelser og avgang blant forvaltere vet vi ikke hvor innsatsen bør settes inn.

Et regnestykke: Hva skal til for å nå 20 prosent?

Selv med en høyere kvinneandel blant nye forvaltere endres den samlede andelen gradvis dersom utskiftingen er lav. Dersom åtte prosent av forvalterne skiftes ut hvert år og kvinner utgjør 22,3 prosent av de nye, stiger andelen fra 13,8 prosent til 18,6 prosent i 2036. Skal den nå 20 prosent, må omtrent hver fjerde ny forvalter være kvinne.

Regnestykket er ikke en prognose. Det forutsetter at antallet forvaltere er uendret, at åtte prosent skiftes ut årlig og at kvinner og menn slutter like ofte, og 22,3 prosent er hentet fra dem som begynte de siste ti årene og fortsatt er i selskapene, ikke fra alle som ble ansatt. Hvilken andel som faktisk kommer inn, og hvor mange som blir værende, er nettopp det som må måles.

Hvem er kvinnene?

Bak de samlede tallene står de kvinnelige porteføljeforvalterne som er registrert i de norske selskapene vi dekker. De er personer i offentlige forvalterroller, og oversikten viser hvilke selskaper de arbeider i, når de begynte og hvilke fond de forvalter. Analytikere er skilt ut og teller ikke i andelene. Hos Pareto har vi ikke registrert kvinner blant forvalterne, men to kvinner i analytikerroller. Tallene gjelder per 3. november, og endringer i forvalterteamene etter dette er ikke fanget opp. Mangler eller feil kan meldes via /data.

Metode

Undersøkelsen bygger på FundTelligences database over porteføljeforvaltere og forvaltningsselskaper, med datagrunnlag per 3. november 2026.

Utvalg og avgrensning

Det norske utvalget omfatter ni forvaltningsselskaper med minst ti registrerte porteføljeforvaltere. Til sammen har disse 196 forvaltere, hvorav 27 kvinner. Vi teller personer som er oppført som porteføljeforvalter på et fond vi dekker. Forvaltere av interne mandater, valuta og lignende uten fond i vår dekning er ikke med i grunnlaget. Personer som bare er knyttet til et selskap gjennom et white label-fond, der en underleverandør forvalter fondet for selskapet, er heller ikke med, siden samme fond kan være white label hos flere selskaper. Ansatte i selskapet teller også om de forvalter white label-fond. Analytikere og andre ansatte uten registrert porteføljeforvalterrolle inngår ikke i beregningene.

Utvalget er basert på selskapene vi dekker, og er ikke et tilfeldig eller representativt utvalg av hele fondsbransjen. Resultatene beskriver derfor selskapene i undersøkelsen og kan ikke uten videre generaliseres til alle norske forvaltningsselskaper.

De øvrige nordiske og globale selskapene er hentet fra FundTelligences eksisterende dekning. Sammenligningen gjelder personer registrert som porteføljeforvaltere i disse selskapene, ikke antallet fond eller forvaltningskapital. Kjønn er registrert av FundTelligence. For 14 forvaltere i de globale selskapene er kjønn ukjent, og de er holdt utenfor nevneren; det gjelder ingen i de norske eller andre nordiske selskapene.

De norske selskapene har en kvinneandel på 13,8 prosent, mot henholdsvis 18,7 og 18,1 prosent i de øvrige nordiske og globale selskapene. Forskjellene er 1,4 og 1,6 standardfeil, regnet med usikkerheten i begge gruppene, og dermed under de to som vanligvis kreves for å regne et funn som sikkert. De bør ikke tolkes som dokumentasjon på en generell forskjell mellom Norge og utlandet. Andelene for DNB, Storebrand og KLP og for de fire mindre er regnet på selskapsnivå.

Fem av de ni selskapene står direkte på signatarlisten i Kvinner i Finans Charters veiviser (2026, s. 32): DNB Asset Management, Storebrand Asset Management, KLP, ODIN Forvaltning og Holberg Fondsforvaltning. Eika Gruppen, Arctic Securities og Pareto Securities står også på listen, men er ikke nødvendigvis de enhetene som forvalter fondene, og Alfred Berg fant vi ikke.

Fartstid og startår

Forvalternes startår er hentet fra tilgjengelige CV- og karriereopplysninger. Der startåret i selskapet ikke er kjent, er starten på nåværende fondsmandat brukt som alternativ. Dette kan gi kortere registrert fartstid enn den faktiske ansettelsestiden.

Startår er tilgjengelig for 194 av de 196 norske forvalterne. Figuren som fordeler forvalterne etter startår, omfatter derfor 194 personer. To menn mangler startår og inngår ikke i beregningene etter fartstid. Andelene for de tre store etter tid i selskapet gjelder personer med kjent startår (13 av 49 og 1 av 56).

Undersøkelsen omfatter bare forvaltere som er registrert i selskapene på måletidspunktet. Den viser ikke alle som tidligere har vært ansatt, og kan derfor ikke brukes til å beregne historisk rekruttering eller avgang.

Fondstyper

Fordelingen mellom aksje-, rente-, kombinasjons- og alternative fond bygger på registrerte forvalterroller etter fondstype. En forvalter som dekker flere fondstyper, telles én gang i hver relevant kategori. Summen av registreringene kan derfor overstige antallet unike personer.

Andelene viser hvordan registreringene fordeler seg mellom fondstyper innenfor hver kjønnsgruppe (kvinnenes 28 og mennenes 192 fondroller), ikke kvinneandelen blant alle forvaltere i hver fondstype.

Beregningen for de neste ti årene

Fremskrivningen er et illustrativt regnestykke, ikke en prognose. Beregningen starter med en kvinneandel på 13,8 prosent i 2026 og forutsetter at det samlede antallet porteføljeforvaltere er konstant. En gitt andel av forvalterne skiftes ut hvert år (8 prosent i hovedberegningen, 5 og 10 prosent i intervallet), og nye forvaltere kommer inn med en bestemt kvinneandel. Modellen forutsetter lik avgang for kvinner og menn og viser hvordan den samlede andelen utvikler seg under ulike antakelser om kjønnsfordelingen blant nye forvaltere. 20 prosent er valgt som et illustrativt referansenivå, ikke som en norm eller et anbefalt mål.

Kilder

• FundTelligence (2026): egne data over porteføljeforvaltere, forvaltningsselskaper, karriereopplysninger og fondstyper. Datagrunnlag per 3. november 2026.

• Citywire (2026): Alpha Female Report 2026. Global undersøkelse av kjønnsfordelingen blant aktive fondsforvaltere; omtalt av blant andre InvestmentOfficer og Ámbito.

• Bertrand, Marianne, Sandra E. Black, Sissel Jensen og Adriana Lleras-Muney (2019): Breaking the Glass Ceiling? The Effect of Board Quotas on Female Labour Market Outcomes in Norway. Review of Economic Studies, 86(1), 191–239. Les omtalen

• Halrynjo, Kjos og Torjussen (2019): Kvinner og karriere i finans: Får ikke, kan ikke eller vil ikke? Institutt for samfunnsforskning, rapport 2019:7. Omtalt i Halrynjo og Myklebust (2022): Kjønnslikestilling i finans 2.0: På vei mot likere muligheter? Institutt for samfunnsforskning, rapport 2022:9. Les rapporten

• Halrynjo og Mangset (2022): Parental leave vs. competition for clients: Motherhood penalty in competitive work environments. Journal of Family Research. Les artikkelen

• Halrynjo og Teigen (2024): Gender quotas for corporate boards: do they lead to more women in senior executive management? Gender in Management, 39(6).

• Verdipapirfondenes forening (VFF), gjengitt i Kvinner i Finans Charters rapporter: kvinneandel blant forvaltere 2019 (12 prosent, nullrapport 2022, s. 3), 2021 (14 prosent, første statusrapport 2022, s. 5), 2022–2024 (fremdriftsrapport 2024, s. 9) og 2025 (16 prosent, veiviseren 2026, s. 11). Tallet 31 av 222 for 2021 er VFFs opptelling slik den ble gjengitt i Dagens Næringsliv 20. mai 2022.

• Kvinner i Finans Charter (2026): Veiviser til en finansbransje i kjønnsbalanse, side 15–16 og signatarlisten på side 32, med tall fra Finans Norge, Verdipapirfondenes forening og Verdipapirforetakenes Forbund. Les veilederen

• Morningstar (2026): Casper Damm, Only 3% of Norwegian Funds Are Managed Exclusively by Women, 9. mars 2026. Les undersøkelsen

• Porter, Catherine og Danila Serra (2020): Gender Differences in the Choice of Major: The Importance of Female Role Models. American Economic Journal: Applied Economics, 12(3), 226–254. Les studien

• Barber, Brad, Anna Scherbina og Bernd Schlusche (2020): Performance Isn't Everything: Personal Characteristics and Career Outcomes of Mutual Fund Managers. Working paper, versjon 7. september 2020. Les forskningsartikkelen

• Lyness, Karen S. og Michael K. Judiesch (2001): Are Female Managers Quitters? The Relationships of Gender, Promotions, and Family Leaves of Absence to Voluntary Turnover. Journal of Applied Psychology, 86(6), 1167–1178. Les studien