Rentefondene tar over: pengene strømmer kraftigere inn i renter enn i aksjer
Strømmen av sparepenger inn og ut av fondene forteller hvor tilliten flytter seg. Så langt i 2026 peker den tydelig én vei: mot renter. Her ser vi nærmere på hvor i rentemarkedet pengene faktisk havner.
Rentefond mot aksjefond
Kilde: Verdipapirfondenes forening (VFF). VFF-dekningen avhenger av månedsrapporten og omfatter ikke nødvendigvis alle fond i FundTelligence-universet.
Netto har rentefondene hentet inn 95,1 milliarder kroner hittil i år, mot 55,1 milliarder i aksjefond og 3,6 milliarder i kombinasjonsfond. Aksjefondene tar altså imot betydelige beløp – men de forvalter også dobbelt så mye kapital: 1 988 milliarder mot rentefondenes 982. Målt mot egen størrelse er derfor forskjellen langt større enn kronetallene antyder: 9,7 prosent av kapitalen på rentesiden, mot 2,8 prosent i aksjefondene.
Hvilke rentegrupper trekker mest?
Kilde: Verdipapirfondenes forening (VFF). VFF-dekningen avhenger av månedsrapporten og omfatter ikke nødvendigvis alle fond i FundTelligence-universet.
Bryter vi rentestrømmen ned på sammenligningsgrupper, er det kreditt og korte renter som dominerer. Globale investment grade-selskapsobligasjoner (15,7 milliarder) og nordisk høyrentekreditt (15,6) ligger på topp, foran norske investment grade-obligasjoner (13,3) og globale kjerneobligasjoner (10,5). Deretter kommer tre korte norske grupper – flytende rente, pengemarked og ultrakorte obligasjoner – med mellom sju og åtte milliarder hver. Gruppen for flytende rente består av bare to fond, så den prosentvise veksten der sier mer om to enkeltfond enn om et segment. Hovedbildet er likevel tydelig: det er kreditt og likviditet, ikke lange statsobligasjoner, som trekker kapitalen.
Fondene med størst tilsig
Kilde: Verdipapirfondenes forening (VFF). VFF-dekningen avhenger av månedsrapporten og omfatter ikke nødvendigvis alle fond i FundTelligence-universet.
På fondsnivå leder KLP FRN med 5,88 milliarder kroner i nettotegning, foran Alfred Berg Global Corporate Enhanced Index (5,18) og Nordea Obligasjon III (4,39). Deretter følger DNB Obligasjon, DNB Likviditet og DNB Global Credit, alle med rundt fire milliarder. Flere av navnene er indeksnære eller likviditetsorienterte – i tråd med at det er bredt eksponert kreditt, ikke spissede veddemål, som samler kapitalen.
Hvem forvalter rentepengene?
Kilde: Verdipapirfondenes forening (VFF). VFF-dekningen avhenger av månedsrapporten og omfatter ikke nødvendigvis alle fond i FundTelligence-universet.
Blant forvalterne tar DNB imot mest kapital i rentefond, med 21,3 milliarder kroner fordelt på 33 fond. Alfred Berg følger med 16,1 milliarder, Storebrand med 14,1 og KLP med 11,5. De fire største husene står dermed for om lag to tredeler av nettotegningen i rentefond – de store plattformene med bred rente- og kredittkompetanse henter inn brorparten.
Metodikk: Netto tegning (tegning minus innløsning) hittil i år til og med juni 2026 fra Verdipapirfondenes forening (VFF), i norske kroner. Andelsklasser summeres én gang per fond før gruppering. Rentefond er avgrenset til fond klassifisert som rentefond i Fundtelligence. Prosenttallene er nettotegning i perioden delt på forvaltningskapitalen ved utgangen av juni; siden kapitalen ved periodeslutt selv påvirkes av tegning, innløsning og avkastning, er dette et relativt mål på kapitaltilførsel og ikke en organisk vekstrate.