En studie av fallet i Krafts høyrentefond

Fra 31. august til 7. oktober 2026 falt Kraft Corporate Bonds 9,5 prosent, Kraft High Yield 6,8 prosent og Kraft Investment Grade 3,1 prosent. Det er store utslag for rentefond, og de kom etter to år med høy avkastning.

Grunnlaget er to års månedsrapporter, fondenes beholdninger og forvalterens egne uttalelser. Vi har ikke beregnet hvor mye hvert forhold bidro til fallet.

Fem uker med store fall

Fondene begynte å falle mer enn sammenlignbare fond i begynnelsen av september. Fra 23. september gikk det raskere, og ved utgangen av måneden var Kraft Corporate Bonds ned 5,0 prosent og Kraft High Yield 3,7 prosent. Fra 24. september til 1. oktober hadde Kraft Corporate Bonds fire dager med fall på mellom 0,6 og 0,9 prosent, mens gruppemedianen de samme dagene var mellom −0,1 og −0,4 prosent.

Det største enkeltfallet kom 5. oktober. Denne dagen var det to viktige selskapshendelser: BT kjøpte virksomheten i TalkTalk ut av administrasjon, og andre obligasjoner i Virgin Media O2 enn dem Kraft eier, falt til rekordlave kursnivåer. Kraft Corporate Bonds falt 2,6 prosent og Kraft High Yield 1,3 prosent, mot en vanlig dagsbevegelse i fondene på om lag 0,1 prosent, mens Kraft Investment Grade var uendret. Dagen står likevel for mindre enn halvparten av fallet i både Kraft Corporate Bonds og Kraft High Yield. Begge hendelsene omtales nærmere under «TalkTalk og Virgin Media O2».

Årene før

Før fallet hadde Kraft Corporate Bonds og Kraft High Yield to sterke år: 32,7 og 23,6 prosent i 2024, og 12,3 og 11,0 prosent i 2025. Til sammenligning var medianen i europeisk high yield 10,4 prosent i 2024 og 5,6 prosent i 2025, og i nordisk high yield 11,1 og 8,5 prosent.

Kraft Finans har omtalt forvalterne som «blant Europas beste renteforvaltere» i en artikkel på kraftfinans.no (kilde 4).

Fallet mot sammenlignbare fond

Fra 31. august til 7. oktober var medianen −1,9 prosent i europeisk high yield, der Kraft Corporate Bonds hører hjemme, og om lag null i nordisk high yield, der Kraft High Yield hører hjemme. Blant 18 nordiske investment grade-fond var medianen −0,3 prosent.

Kraft Obligasjon, forvalterens norske rentefond med korte bank- og OMF-papirer (obligasjoner med fortrinnsrett), endte på 0,0 prosent, mot en median på −0,6 prosent blant 17 fond. Fondet har et annet mandat og falt ikke.

Hvordan porteføljene endret seg

Størrelse og konsentrasjon

Kraft Corporate Bonds vokste fra 2 107 millioner kroner i september 2024 til 7 559 millioner i august 2026, og Kraft High Yield fra 2 240 millioner til 6 096 millioner i februar 2026. Samtidig ble porteføljene mer konsentrerte. Antallet utstedere i Kraft Corporate Bonds gikk ned fra 50 i desember 2024 til 32 i september 2026. Utstedere er selskapene og andre låntakere bak obligasjonene. De ti største posisjonene utgjorde 65,9 prosent av Kraft Corporate Bonds og 63,3 prosent av Kraft High Yield i september 2026, mot 55,6 og 51,1 prosent i desember 2024. Den største endringen i Kraft High Yield kom i mars 2026, samme måned som det gikk mye penger ut av fondet: de ti største posisjonenes andel steg fra 54,3 til 72,5 prosent.

Renterisiko og eiendom

Rentedurasjonen steg i alle tre fondene. I Kraft High Yield lå den mellom 1,52 og 1,80 fram til desember 2025. Deretter steg den til 2,93 i september 2026, nesten en dobling fra 1,56 i september 2025. I Kraft Investment Grade steg rentedurasjonen fra 2,58 i september 2024 til 4,61 i juni 2026, og var 4,00 i september. I Kraft Corporate Bonds var økningen mindre, fra 2,19 til 2,72. Med høyere rentedurasjon blir kursbevegelsene større når rentene endres.

Kraft Corporate Bonds hadde mest eiendom av de tre. Eksponeringen mot eiendom var relativt uendret over perioden: 53,0 prosent i september 2024 og 51,6 prosent i september 2026, med svingninger mellom 42,9 og 53,0 prosent underveis. I Kraft High Yield steg den fra 33,0 til 42,7 prosent. Kraft Investment Grade gikk motsatt vei, fra 34,0 til 17,4 prosent. I september var 16,4 prosent av Kraft Investment Grade investert i tre europeiske eiendomsgrupper: Aroundtown-gruppen, CPI og Vivion.

Kredittkvalitet

Fra september 2025 til september 2026 falt kredittkvaliteten i begge høyrentefondene, mest i Kraft Corporate Bonds. Investment grade-andelen falt fra 20,0 til 4,0 prosent i Kraft Corporate Bonds og fra 28,0 til 15,0 prosent i Kraft High Yield. I Kraft Corporate Bonds hadde andelen vært 32,0 prosent i mars 2025, og den var nede i 1,0 prosent i mars 2026. CCC-andelen i Kraft Corporate Bonds steg fra 14,0 prosent i september 2024 til 28,0 prosent i september 2026. I Kraft High Yield var CCC-andelen høyest i april 2026, med 25,0 prosent, og 13,0 prosent i september. Ratingfordelingen i forvalterens rapporter summerer ikke alltid til 100 prosent; resten oppgis ikke.

Kraft Investment Grade skal etter mandatet ha minst 80 prosent investment grade. I rapportene lå andelen under 80 prosent i sju av de tolv siste månedene, lavest med 68,0 prosent i april 2026, og var 77,0 prosent i september. Resten var BB-papirer, 20,0 prosent i september, og papirer uten oppgitt rating. Vi har ikke kontrollert hvordan forvalteren regner mandatgrensen; kontanter og papirer uten rating kan telle ulikt.

Penger inn og ut

Forvalterens månedsrapporter oppgir forvaltningskapital og avkastning. Den delen av endringen i forvaltningskapital som månedens avkastning ikke forklarer, er et anslag på netto tegning eller innløsning. Det er vår beregning, ikke offisielle flyttall. Forskjeller mellom andelsklassene og avrunding i rapportene kan også påvirke anslaget.

Fra januar til august 2026 kom det etter vår beregning netto om lag 600 millioner kroner inn i Kraft Corporate Bonds og om lag 480 millioner inn i Kraft High Yield. Det skjedde ikke jevnt. I februar, da Kraft Høyrente skiftet navn til Kraft High Yield, kom det om lag 650 millioner kroner netto inn i fondet. I mars gikk om lag 840 millioner kroner netto ut av Kraft Corporate Bonds og om lag 1 840 millioner ut av Kraft High Yield. Avkastningen den måneden forklarer bare om lag 160 og 230 millioner av nedgangen i forvaltningskapital. Fra april til august kom det om lag 1 890 millioner kroner netto inn i Kraft Corporate Bonds og om lag 1 410 millioner inn i Kraft High Yield.

Hva ble solgt i mars?

Beholdningene i månedsrapportene viser hva som ble solgt da pengene gikk ut av Kraft High Yield i mars. OMF-posisjonene (obligasjoner med fortrinnsrett) i sju boligkredittforetak ble solgt helt ut, og posisjonene i Societe Generale, BlueNord og Panoro ble avviklet. Justert for månedens avkastning gikk om lag 1 200 millioner kroner, to tredeler av uttaket, ut av bank, OMF, forsikring og energi. CCC-papirer og eiendom ble til sammen redusert med om lag 70 millioner kroner, 3,6 prosent av uttaket, selv om de utgjorde 17,0 og 31,3 prosent av fondet i februar. Det bidro til at de største posisjonene fikk større vekt.

I Kraft Corporate Bonds var mønsteret det samme, men svakere. Alle bank- og forsikringsposisjonene ble solgt, mens eiendom ble redusert om lag halvparten så mye som nedgangen i fondet skulle tilsi.

Marskommentaren for Kraft High Yield beskrev endringen som et valg: «I løpet av måneden reduserte vi generelt i energi, bank og finans, samt økte vi i eiendom og industri.» I april, da det nesten ikke gikk penger inn eller ut, fortsatte begge fondene å flytte fra bank og investment grade mot B-ratede industri- og teknologiselskaper.

Vi har ikke tall for hvor lett hvert papir var å omsette; rating, sektor og OMF-status er bare indikasjoner. Endringene i kroner omfatter også kursendringer, som vi har justert for med fondets samlede avkastning, og ratingtallene er beregnet fra fondets samlede ratingfordeling.

I september gikk det igjen penger ut. Vår forenklede beregning gir disse anslagene:

• Kraft Corporate Bonds: om lag −992 millioner kroner (om lag −13,1 prosent).

• Kraft High Yield: om lag −1 167 millioner (om lag −20,5 prosent).

• Kraft Investment Grade: om lag −53 millioner (om lag −5,0 prosent).

Forvaltningskapitalen i rapportene gjelder hele fondet, ikke bare andelsklassen rapporten er skrevet for. Om pengene ut i mars og september var innløsninger fra kunder eller flytting til andre fond, vet vi ikke.

Andre fond med eierandel i de utsatte selskapene

De tolv utstederne

Vi har satt sammen tolv utstedere fra Krafts beholdninger: Aroundtown-gruppen, Heimstaden, CPI Property, Intrum, Ardagh, Citycon, Virgin Media O2, Atos, Thames Water, Vivion, SBB og TalkTalk. Kraft Corporate Bonds hadde 85,3 prosent og Kraft High Yield 69,4 prosent i disse navnene i september. Blant de andre fondene vi har beholdning for, var den høyeste andelen 18,4 prosent (Nordea European High Yield Bond II og Nordea European High Yield Credit, august). De to fondene er ikke med i figuren under, fordi vi ikke har avkastning for dem i perioden. Noen fond oppgir bare sine største posisjoner, og beholdningsdatoene varierer.

Blant de 15 fondene som hadde minst 3,0 prosent i de tolv utstederne og avkastning for perioden, var sammenhengen tydelig: jo større andel i de tolv utstederne, desto svakere avkastning. Rangkorrelasjonen (Spearman) var −0,81, og −0,63 uten Kraft-fondene. Navnene er valgt fra Krafts egne beholdninger. Figuren viser derfor hvor mye andre fond eide av akkurat disse utstederne, ikke hvilke utstedere som var risikable på forhånd.

Holberg Kreditt og Holberg Kreditt Fokus eide Intrum, ett av de tolv navnene, med 7,2 og 8,3 prosent i august. Fondene endte på +0,1 og −0,1 prosent i perioden.

Kraft High Yield mot nordiske high yield-fond

Kraft High Yield skilte seg ut fra andre nordiske high yield-fond på flere mål, fra hvert fonds siste rapport til og med september 2026. På fem av dem lå fondet høyere enn alle de andre i gruppen:

• Rentedurasjon: 2,93, mot en median på 0,91 og et høyeste på 1,60 blant 20 fond.

• Kredittdurasjon: 3,59, mot en median på 2,05 og et høyeste på 3,20 blant 18 fond.

• Effektiv rente: 10,8 prosent, mot en median på 8,2 og et høyeste på 8,8 prosent blant 14 fond.

• CCC-andel: 13,0 prosent, mot en median på 0,6 og et høyeste på 2,2 prosent blant 10 fond.

• Eiendom: 42,7 prosent, mot en median på 6,0 og et høyeste på 16,9 prosent blant 17 fond.

Andelen investment grade, 15,0 prosent, var derimot på linje med gruppen, der medianen var 14,9 prosent. Fondet hadde altså om lag like mye investment grade som andre nordiske high yield-fond, men langt mer lenger ned på ratingskalaen: B-andelen var 47,0 prosent, mot en median på 10,4 prosent.

Nordisk high yield består i stor grad av obligasjoner med flytende rente, som gir lav rentedurasjon. Den høye rentedurasjonen i Kraft High Yield betyr at kursen ble påvirket både av kredittpåslaget og av rentene. Den høyere effektive renten betyr at markedet krevde mer betalt for å eie papirene i fondet.

I Kraft Corporate Bonds lå rentedurasjonen derimot nær gruppen: 2,72 mot en median på 3,00 i europeisk high yield. Hvor mye renterisikoen bidro til avkastningsforskjellen, har vi ikke beregnet. Eiendomseksponeringen i Kraft Investment Grade lå innenfor spennet i nordisk investment grade, der det høyeste fondet hadde 28,5 prosent.

TalkTalk og Virgin Media O2

5. oktober kjøpte BT virksomheten i TalkTalk ut av en pre-pack-administrasjon, en insolvensbehandling der salget er avtalt på forhånd. BT overtok virksomheten gjeldfritt, ifølge BTs pressemelding. Pressemeldingene fra BT og TalkTalk sier ikke hva långivere og obligasjonseiere får. Kraft Corporate Bonds hadde 2,4 prosent i TalkTalk i august og 1,2 prosent i september. Kraft High Yield eide ikke TalkTalk, og blant de andre fondene vi har beholdning for, var den største andelen 0,2 prosent.

Samme dag falt andre obligasjoner i Virgin Media O2 enn dem Kraft eier, til rekordlave kursnivåer, ifølge briefs.co, som viser til kursdata fra Trace og Bloomberg. Fredag 2. oktober hadde den britiske konkurransemyndigheten CMA i foreløpige funn uttrykt bekymring for Nexfibre/Netomnia-avtalen, som er viktig for Virgin Media O2.

Kraft Corporate Bonds hadde 6,7 prosent og Kraft High Yield 5,5 prosent i vendor financing-noter fra Virgin Media O2 i september. Notene er utstedt gjennom egne finansieringsselskaper, ikke av Virgin Media O2 direkte. Av de 22 andre fondene som eier obligasjoner i Virgin Media O2, hadde ingen mer enn 4,0 prosent i selskapet samlet. I Kraft Corporate Bonds økte andelen i Virgin Media O2 med 4,5 prosentpoeng fra juni til september.

Vi har vekter, ikke kurser, for Krafts egne papirer i de to selskapene.

Hva forvalteren selv sa

I oktober 2024 beskrev forvalter Øivind Thorstensen strategien i #pengepodden 512: en relativt sett stor eiendomseksponering, så mye fastrente og så lange lån som mulig, og vekt på høy likviditet ved et sjokk utenfra. Han anslo eiendomseksponeringen i Kraft Nordic Bonds, fondet som senere fikk navnet Kraft Corporate Bonds, til «litt over 50%» [LYDKONTROLL før publisering, 26:39], på linje med rapportens 53,0 prosent. Om forventet avkastning tok han selv forbehold: «Det går begge veier» [LYDKONTROLL før publisering, 53:16].

Sammenlignet med månedsrapportene stemmer to av punktene godt: eiendomseksponeringen i Kraft Corporate Bonds holdt seg høy gjennom hele perioden, og rentedurasjonen steg i alle tre fondene. Det tredje punktet, likviditet, kan vi ikke måle med tallene vi har. I mars 2026 kom om lag to tredeler av nedgangen i Kraft High Yield, justert for avkastning, fra bank, OMF, forsikring og energi (se «Hva ble solgt i mars?»). Vi har ikke tall for hvor lett papirene i fondene var å selge under fallet.

Kommentarene i månedsrapportene fra september 2025 til september 2026 beskrev eiendom som største sektor og en sektor fondene økte i, med navngitte selskaper. I Kraft Corporate Bonds steg eiendomseksponeringen i samme periode fra 42,9 til 51,6 prosent. Kommentaren for Kraft Corporate Bonds i august nevnte også en økning i Virgin Media.

I septemberrapportene forklarte forvalteren fallet med renter, kredittpåslag, salgspress i Heimstaden etter meldinger om at Alecta kunne selge, og TalkTalk. Forvalteren skrev også at Kraft Corporate Bonds og Kraft High Yield kjøpte obligasjoner etter kursfallene. For Kraft High Yield skrev forvalteren at dreiningen mot europeiske kreditter hadde gjort fondet mer følsomt for svingninger i markedet. Kommentarene ble skrevet før 5. oktober.

Hva vi fortsatt ikke vet

• For Virgin Media O2 kjenner vi papirtypen, vendor financing-noter, men ikke hvilken prioritet notene har sammenlignet med selskapets andre lån, eller kursene de er priset til. For TalkTalk kjenner vi verken papirene eller kursene. Tapet per posisjon er derfor ikke beregnet.

• Om den høyere vekten i Virgin Media O2 i september skyldtes kjøp, eller at resten av porteføljen krympet.

• Hvor stor nettoflyten i september faktisk var. Offentlige flyttall for september foreligger ennå ikke.