Ett av 35 hittil i år, halvparten over tre år

Da denne artikkelen ble publisert 20. juli, lå 20 av 32 aktive Norge-fond foran indeksfondsnittet over tre år. Ett døgn senere er tallet 16. Nesten hele forskjellen ligger i terskelen, ikke i fondene: måler man dagens avkastningstall mot gårsdagens terskel på 17,23 prosent, ligger fortsatt 22 av 32 foran. Terskelen selv steg til 17,74 prosent, og seks fond havnet på motsatt side av streken.

Fundtelligence sammenligner de aktive fondene i sammenligningsgruppen «Norge» med et enkelt, uvektet gjennomsnitt av de rene indeksfondene i samme gruppe. Det er en praktisk passiv terskel, ikke en gjengivelse av en offisiell børsindeks. Målingen svarer på et avgrenset spørsmål: Hvor mange aktive fond har gitt høyere avkastning enn indeksfondene en norsk fondssparer faktisk kan sammenligne dem med?

Hittil i 2026 gjelder det ett av 35 fond, altså 2,9 prosent, mot en terskel på 12,90 prosent. De siste tolv månedene gjelder det fire av 34 – 11,8 prosent – mot en terskel på 20,05 prosent. Over tre år gjelder det 16 av 32, akkurat halvparten, mot 17,74 prosent annualisert. Antallet fond varierer fordi ikke alle har avkastningshistorikk for alle tre periodene.

Trefftallet sier ikke hvor langt unna fondene ligger

En opptelling over og under en terskel gir samme vekt til et fond som ligger 0,1 prosentpoeng bak og et som ligger 15 bak. Avstanden forteller mer. Hittil i år ligger medianfondet blant de aktive 4,55 prosentpoeng under indeksfondsnittet, og halvparten av fondene ligger mellom 7,61 og 2,04 prosentpoeng bak. Det er ikke en tett gruppe som så vidt bommer; det er et bredt etterslep.

Over tolv måneder er medianavstanden 3,34 prosentpoeng. Over tre år snur bildet: medianfondet ligger 0,12 prosentpoeng foran terskelen. Da er «halvparten foran» ikke et resultat med margin, men en beskrivelse av en gruppe som ligger tett rundt streken.

Over tre år ligger tolv fond på streken

Tolv av de 32 aktive fondene ligger innenfor ett prosentpoeng fra indeksfondsnittet over tre år, mot bare tre fond hittil i år. Fondsfinans Norge ligger 0,36 prosentpoeng foran terskelen og Pareto Aksje Norge 0,12 prosentpoeng bak. De to blir registrert på hver sin side av streken, med en avstand mellom seg på under et halvt prosentpoeng annualisert.

Det er denne klyngen som gjør treårstallet ustabilt. Da indeksfondenes eget treårssnitt steg 0,51 prosentpoeng over natten, passerte det seks aktive fond som lå innenfor den avstanden. Ingen av dem gjorde noe annerledes; de ble stående mens terskelen flyttet seg forbi dem.

Kostnadene er en fast avstand, ikke en forklaring på årets tall

Avkastningstallene er målt etter fondenes løpende kostnader. Medianen blant de aktive fondene i gruppen er 1,15 prosent i årlig forvaltningshonorar, mot 0,15 prosent for indeksfondene – en fast forskjell på ett prosentpoeng i året som det aktive fondet må hente inn før det ligger foran.

Over tre år ligger medianfondet 0,12 prosentpoeng foran terskelen etter dette. Hittil i år ligger det 4,55 prosentpoeng bak, altså vesentlig mer enn kostnadsforskjellen alene kan forklare. Kostnadene er en varig motvind, men de forklarer ikke hvorfor akkurat 2026 har vært et svakt år for gruppen.

Hva målingen ikke svarer på

Utvalget omfatter bare fond som fortsatt er i drift. Fond som ble avviklet eller fusjonert i løpet av treårsperioden, inngår ikke. Treårstallet beskriver derfor dagens tilgjengelige fondsunivers, ikke hele utvalget en sparer sto overfor sommeren 2023. Fond som legges ned, har oftere svake resultater enn de som består, og et utvalg av overlevende vil normalt gi et vennligere bilde enn et fullstendig utvalg.

Hvert fond teller én gang. Vi velger én andelsklasse i norske kroner per fond – den med mest komplett avkastningshistorikk – slik at en forvalter ikke får flere stemmer gjennom flere andelsklasser av samme portefølje. Målingen justerer heller ikke for risiko: den sier ingenting om hvorvidt fondene som ligger foran, har tatt større svingninger eller annen markedseksponering for å komme dit.

Den nyttige konklusjonen er derfor smalere enn at aktivt eller passivt «vinner». Hittil i 2026 har nesten alle aktive Norge-fond ligget bak den passive terskelen, og med god margin. Over tre år ligger halvparten foran, de fleste av dem med marginer som et normalt døgn i markedet kan viske ut. Begge observasjonene er riktige, og ingen av dem er alene et grunnlag for å velge fond.

Metodikk: Tallene bygger på Fundtelligences sammenligningsgruppe «Norge», som omfatter 48 norske aksjefond. Aktivt forvaltede fond sammenlignes med det enkle, uvektede gjennomsnittet av de rene indeksfondene i gruppen: ni indeksfond hittil i år og siste tolv måneder, åtte over tre år. Utvalget omfatter kun fond som fortsatt er i drift; avviklede og fusjonerte fond inngår ikke. Én andelsklasse i norske kroner benyttes per fond, valgt etter mest komplett avkastningshistorikk, og pensjonsprofiler er holdt utenfor. Avkastning er etter løpende kostnader og målt i norske kroner; treårstall er annualisert og dekker om lag sommeren 2023 til sommeren 2026. Et aktivt fond ligger foran når avkastningen er høyere enn indeksfondsnittet for samme periode. Kostnadstallene er medianen av hvert fonds rimeligste andelsklasse; fond uten rapportert honorar inngår ikke. Tall hentet 21. juli 2026 – de underliggende kursdatoene varierer mellom fondene, de fleste fra 17. til 20. juli. Historiske resultater sier ikke noe sikkert om fremtidig avkastning.