Over fem år slo aktive fond indeksfondene oftere i Norge enn USA
Over fem år spenner andelen aktive aksjefond som slo snittet av indeksfondene i eget marked, fra under ett av ti til om lag halvparten mellom sju markedsgrupper.
| Marked | Hittil i år | 1 år | 3 år | 5 år | 10 år | Kostnadsgap |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Norge | 3/39 8 % | 8/39 21 % | 16/32 50 % | 16/31 52 % | 14/26 54 % | 1,01 pp |
| Globalt | 24/80 30 % | 29/83 35 % | 16/72 22 % | 25/62 40 % | 7/42 17 % | 1,15 pp |
| Norden | 7/23 30 % | 7/23 30 % | 12/22 55 % | 8/20 40 % | — | 1,17 pp |
| Vekstmarkeder | 39/67 58 % | 43/67 64 % | 29/65 45 % | 25/63 40 % | 17/47 36 % | 1,22 pp |
| Europa | 21/72 29 % | 22/71 31 % | 24/68 35 % | 22/67 33 % | 13/55 24 % | 1,30 pp |
| USA | 15/49 31 % | 16/50 32 % | 11/49 22 % | 4/46 9 % | 8/37 22 % | 1,30 pp |
| Alle markeder (DM+EM) – Aksjer | 11/56 20 % | 14/56 25 % | 5/55 9 % | 4/51 8 % | 3/40 8 % | 1,20 pp |
| Sektor – teknologi | 8/26 31 % | 9/26 35 % | 10/26 39 % | — | — | 1,24 pp |
Forskjellen i median løpende kostnad mellom aktive fond og indeksfond ligger mellom 1,0 og 1,3 prosentpoeng i alle gruppene.
Norge har både det minste gapet og den høyeste andelen. Fond som investerer i både utviklede og fremvoksende markeder («Alle markeder (DM+EM)» i tabellen), har et gap midt i feltet, 1,2 prosentpoeng, men den laveste andelen, under USA, der gapet er 1,3.
I disse sju gruppene følger kostnadsgapet ikke samme mønster som andelene. Kostnadene er medianen for billigste andelsklasse, og investorer kan eie dyrere klasser.
Også over tre år ligger USA og Alle markeder lavt. Om lag hvert femte aktive USA-fond slo snittet, og færre i den andre gruppen.
Forbeholdene
Aktive fond som er lagt ned eller slått sammen, mangler i tallene, og det løfter alle andelene. Skjevheten trenger ikke være like stor overalt. I Norge er det om lag en femtedel færre aktive fond med femårshistorikk enn med ettårshistorikk, og blant globale fond om lag en firedel. I USA og Alle markeder er det rundt en tidel. Tallene skiller ikke nedlagte fond fra fond som er startet underveis. Er en del av forskjellen nedleggelser, kan noe av avstanden mellom markedene skyldes hvilke fond som overlevde.
Sammenligningsgrunnlaget er dessuten tynt. Hver gruppe måles mot sitt eget snitt av 6–11 indeksfond, og ett indeksfond med uvanlige kostnader eller stort avvik fra indeksen kan flytte en gruppes andel.
Tallene er ikke justert for risiko. Et fond kan ha slått snittet ved å ta mer risiko enn indeksfondene.
På tre år og kortere ligger Norge ikke øverst. Over ett år slo rundt hvert fjerde aktive Norge-fond snittet, blant de laveste andelene i tabellen. Tallene flytter seg også mellom oppdateringene: på ett døgn i oktober ble det to færre Norge-fond over snittet på fem år, og andelen gikk fra litt over til litt under halvparten.
Verken forvalterne eller andre kilder er spurt om hvorfor markedene skiller seg.
Metode: Kilde er FundTelligences sammenligning av aktive fond og indeksfond per sammenligningsgruppe. Tallene er hentet 8. oktober 2026. Et aktivt fond regnes som å ha slått indeksfondene når avkastningen over perioden er høyere enn gjennomsnittsavkastningen etter kostnader for indeksfondene i samme sammenligningsgruppe. Det sammenlignes ikke med en indeks. Andelen er antall slike fond delt på antall aktive fond med avkastning for perioden. Kostnadsgapet er differansen mellom median løpende kostnad for aktive fond og for indeksfond, målt på billigste andelsklasse; antall fond i kostnadstallene kan avvike fra antallet i avkastningstallene. Artikkelen er en beskrivelse av markedet, ikke en anbefaling.