Nabomarkedene: fondene og forvalterne som dekker Norden og Sverige

For norske fondssparere er Norden og Sverige de nærmeste utenlandsmarkedene – og på fondshyllen ligger de bak fem sammenligningsgrupper: Norden (35 fond), nordiske små- og mellomstore selskaper (17), nordisk utbytte (5), Sverige (21) og svenske små- og mellomstore selskaper (6). Til sammen 84 fond fra 35 fondshus. Bak fondene står 95 registrerte forvaltere med 127 aktive fondsansvar – og måten husene organiserer dem på, forteller like mye som avkastningstallene. Kartleggingen er søsteren til gjennomgangen vår av det norske aksjefondsuniverset, og bruker samme datagrunnlag og metode.

Norden-gruppen: stor spredning bak et svakt snitt

Norden-gruppen er den største av de fem, og det siste året har den vært en test av fondsvalg mer enn av markedsretning. Siste tolv måneder ga gruppen i snitt 2,9 prosent målt i norske kroner (27 fond med data). Snittet skjuler et uvanlig bredt spenn: Beste kvartil leverte i snitt 11,1 prosent, svakeste kvartil −7,5 prosent – og avstanden fra beste enkeltfond (19,2 prosent) til svakeste (−23,3 prosent) er over 42 prosentpoeng.

Gruppens referanseindeks ga til sammenligning 4,1 prosent siste tolv måneder og 7,5 prosent årlig over tre år. Volatilitets- og Sharpe-tallene i figuren (12,2 prosent og 0,23) er treårstall, mens spredningen viser valgt periode – figuren blander altså måleperioder, noe som er verdt å ha i bakhodet når tallene leses samlet.

Aktiv mot indeks: over halvparten foran på tre år

Norden-gruppen er den eneste av de fem der duellen mellom aktive fond og indeksfond kan måles på en meningsfull måte: Den har sju indeksfond å måle mot. Siste tre år slår 11 av 21 aktive fond snittet av indeksfondene (9,1 prosent årlig i NOK) – litt over halvparten. Siste tolv måneder er regnskapet 9 av 20, mot et indekssnitt på 5,1 prosent. Hittil i år er det 8 av 22, i et marked der indeksfondene i snitt ligger på minus. På ti års horisont krymper andelen til 4 av 14. Det er et jevnere bilde enn i det norske markedet, der vi tidligere har vist fasiten for aktive norske aksjefond og hvor ofte aktive fond slår indeksfondsnittet på tvers av markeder.

Prisforskjellen er derimot entydig: De sju indeksfondene koster mellom 0,05 og 0,40 prosent i året, mens de aktive fondene med registrert gebyr (21 av 28) har en median på 1,25 prosent. Gruppesnittet i figuren over (0,9 prosent) blander aktive fond og indeksfond og ligger derfor midt imellom.

Avstandsfiguren viser det et binært regnskap skjuler: Flere fond ligger tett på streken, på begge sider. Et fond som ligger et halvt prosentpoeng bak indekssnittet, havner i samme kolonne som et som ligger ti bak – avstanden er derfor vel så informativ som selve tellingen.

Sverige: sterkere tall, nesten ingen indekshylle

Sverige-gruppen har vært et lysere sted å være det siste året: 11,4 prosent i snitt i NOK (14 fond med data), mot Norden-gruppens 2,9. Beste kvartil leverte i snitt 20,5 prosent, og selv svakeste kvartil endte på 2,9. Spennet er også smalere enn i Norden-gruppen: fra 23,2 prosent på topp til −2,7 på bunn.

Men én ting mangler på den svenske hyllen: indeksfond. De to Sverige-gruppene har bare to til sammen – Nordnet Sverige Index (0,19 prosent) og Nordnet Small Cap Sverige Indeks (0,35) – og med så få målestokker blir en aktiv-mot-indeks-figur mer støy enn innsikt; vi krever minst tre indeksfond før vi viser den. Duellen som kan tallfestes i Norden-gruppen, lar seg altså ikke tallfeste for Sverige med dagens utvalg.

Hvem forvalter så svenske aksjer på denne hyllen? Av de 27 fondene i de to Sverige-gruppene kommer 7 fra hus med hovedkontor i Norge: Storebrand (3), Pareto (2), ODIN (1) og Alfred Berg (1). Resten kommer fra svenske og nordiske hus – Lannebo har flest med fire fond, foran Nordea med tre og Carnegie, Spiltan, Nordnet og Pareto med to hver. Hvor den enkelte forvalteren faktisk sitter, sier registeret vårt ikke noe om.

De største fondene: ODIN Norden på topp, indeksfond rett bak

Målt i forvaltningskapital er ODIN Norden størst av fondene med flytdata: 19,1 milliarder kroner ved utgangen av juni 2026. Deretter følger DNB Norden Indeks (13,5 milliarder), ODIN Sverige (9,0), KLP AksjeNorden Indeks (8,0) og Storebrand Indeks Norden (7,5). At tre av de fem største er indeksfond, sier noe om hvor kapitalen i Norden-gruppen faktisk står.

Et viktig forbehold: Flytdataene kommer fra Verdipapirfondenes forening og dekker 44 av de 84 fondene – i hovedsak fond som rapporteres i det norske markedet. Store svenskregistrerte fond som Swedbank Robur Sverige inngår ikke i tallene, så listen viser de største blant de rapporterte fondene, ikke nødvendigvis de største i absolutt forstand.

Pengene i bevegelse: indeks og utbytte inn, ODIN ut

Hittil i år (per juni 2026) har de 44 rapporterende fondene til sammen 3,5 milliarder kroner i nettoinnløsning: 3,9 milliarder inn og 7,4 milliarder ut. Størst tilsig har Storebrand Indeks Norden med 1,1 milliarder kroner, tilsvarende 14,6 prosent av dagens forvaltningskapital, foran Fondsfinans Norden Utbytte (+0,7 milliarder, 13,4 prosent) og nykommeren Borea Norden (+0,6 milliarder – over halvparten av fondets kapital, men fondet ble lansert så sent som i desember 2024).

Uttakssiden domineres av ODIN: ODIN Sverige har −3,0 milliarder, et beløp som tilsvarer over 33 prosent av fondets gjenværende kapital, og ODIN Norden −1,1 milliarder (5,7 prosent). KLP AksjeNorden Indeks følger med −0,8 milliarder. Absolutte kroner og prosent forteller ulike historier, og begge trengs. Store enkeltbevegelser som ODIN Sveriges kan dessuten skyldes flytting mellom andelsklasser, institusjonelle mandatendringer eller fusjoner snarere enn mange småsparere som selger. Flyttall beskriver hvor kapitalen går – ikke hvorfor, og ikke hva noen bør gjøre.

Pris og tilgjengelighet

Hva koster hyllen, og hvor får du kjøpt den? Gebyr- og plattformdataene våre gir et omriss:

• Gebyrspennet: I Norden-gruppen koster indeksfondene 0,05–0,40 prosent, mens aktive fond med registrert gebyr har en median på 1,25 prosent. Nordiske småselskapsfond ligger høyest med en median på 1,50 prosent, nordisk utbytte lavest med 0,85.

• Plattformdekning: 69 av de 84 fondene er registrert på minst én handelsplattform i databasen vår. Nordnet har bredest hylle med 54 av 84 fond, foran DNB og Storebrand (38 hver), Kron (26) og Eika (23).

• Forbehold: Gebyr mangler for 21 av de 84 fondene – særlig blant de svenske – og plattformregisteret oppdateres periodisk og kan mangle nylige endringer.

Fem fond, fem strategier

Bak gruppetallene ligger svært ulike fond. Fem eksempler, beskrevet med fondenes egne mandatformuleringer fra databasen:

• DNB Norden (1981) er det eldste fondet i universet. Det forvaltes aktivt og investerer i aksjer notert på børser og regulerte markeder i Norden, med mål om å maksimere langsiktig avkastning uten å ta det fondet selv kaller unødig risiko.

• Delphi Nordic (1991) forvaltes etter Delphi-metoden, som kombinerer tradisjonell fundamental analyse med trendanalyse – en av få eksplisitt trendbaserte tilnærminger i gruppen.

• Handelsbanken Norden Selektiv (2014) er det konsentrerte alternativet: et aktivt fond som investerer langsiktig i 16–35 kvalitetsselskaper i Danmark, Finland, Norge og Sverige.

• Alfred Berg Nordic Gambak (2021) fokuserer ifølge mandatet på selskaper som er unike innen sitt felt, og er blant de yngste aktive Norden-fondene.

• Storebrand Sverige (2022) beskriver seg selv som et indeksorientert aksjefond som skal speile det svenske aksjemarkedets langsiktige utvikling med bred risikospredning – fondet forvaltes av husets systematiske desk, som vi kommer til under.

Lagene bak: desker med flere mandater

Teamregisteret vårt kobler 52 av de 84 fondene til minst ett navngitt forvalterteam – 39 team totalt. Tre lag står oppført på fire fond hver – Handelsbankens nordiske aksjeteam, Nordeas nordiske aksjeteam og Storebrands indeks- og kvantteam – og fire lag på tre fond hver, blant dem DNBs nordiske aksjeteam og ODINs svenske aksjeteam. Modellen er gjenkjennelig: én desk, flere mandater.

Kvantdesken som forvalter Sverige fra Norge

Det tydeligste eksempelet på grenseoverskridende forvaltning er Storebrands indeks- og kvantteam. Andreas Poole står registrert på alle husets tre Sverige-fond – Storebrand Sverige, Sverige Plus og Sverige Småbolag Plus – i tillegg til Storebrand Indeks Norge, Global Multifactor og USA. Én systematisk desk, flere land, seks mandater: svensk aksjeeksponering forvaltet som modellportefølje fra et norsk hus.

Norden-generalistene

I Nordea Funds står Carl Mattiasson og Niklas Kristoffersson oppført på nøyaktig de samme seks fondene – fire av dem i dette universet, blant dem Nordea Nordic og Nordea Nordic Equity Small Cap Fund. Det er den andre vanlige modellen: to navn som deler hele husets nordiske aksjepalett, i stedet for ett navn per fond.

ODINs svenske hylle

ODIN viser den tredje varianten: et norsk hus med et dedikert svensk aksjeteam på tre fond – ODIN Sverige, ODIN Small Cap og ODIN Micro Cap – men uten at alle står på alt. Jonathan Schönbäck og Philip Mesch er registrert på ODIN Sverige, mens Carolina Ahnemark dekker de to småselskapsfondene. Småselskapsspesialiseringen er ingen tilfeldighet: Med 17 fond er den nordiske småselskapsgruppen den nest største i hele universet vårt.

Korpset som helhet er yngre i rollen enn det norske: Av de 95 forvalterne har 93 en dokumentert start som forvalter i karrieredataene våre. Medianen er sju år i rollen, 40 av dem har minst ti år bak seg, 14 har passert tjue – og bare én har passert tretti. Lengst fartstid har Mats J. Andersson med 39 år. Hva fartstid sier – og ikke sier – om stabilitet og nøkkelpersonrisiko, har vi gått grundigere gjennom i analysen av fartstid hos norske forvaltningshus.

Fra 1981 til i fjor høst: lanseringsbølgene

Av de 84 fondene har 64 registrert lanseringsdato. Det eldste er DNB Norden fra 1981, fulgt av Nordea Alfa (1984), Carnegie Sverigefond (1987) og SEB Nordic Future Opportunity (1988). Deretter kom bølgene: 11 fond på 1990-tallet, 10 på 2000-tallet, 20 på 2010-tallet – og allerede 18 siden 2020. Den ferskeste bølgen er tydelig tematisk: Tre av de fem nordiske utbyttefondene er lansert siden februar 2024 (Heimdal Norden Utbytte, Borea Nordisk Utbytte og DNB Nordisk Utbytte – sistnevnte er universets nyeste fond, fra september 2025). Også Storebrands tre Sverige-fond er nyetableringer fra 2022. For de 20 fondene uten registrert dato kjenner vi ikke alderen.

Hva tallene ikke sier

• Registeret er ufullstendig: 32 av 84 fond mangler teamkobling, og 19 fond mangler registrert aktiv forvalter. Tallene for team og forvaltere er derfor nedre grenser, ikke fasit.

• Metodeendring: En person telles bare når hun eller han står oppført med en registrert rolle på det enkelte fondet. Medlemskap i et team er ikke lenger nok, og forvalter- og rolletallene er derfor lavere enn i vår forrige kartlegging.

• Periodeavhengighet: Aktiv-mot-indeks-regnskapet varierer med måleperioden (8 av 22 hittil i år, 11 av 21 over tre år, 4 av 14 over ti), og antall fond varierer med datadekningen. Ett tall alene er ingen konklusjon.

• Blandede måleperioder: Gruppefigurene viser avkastningsspredning for valgt periode, mens volatilitet og Sharpe er treårstall, og gebyrsnittet dekker både aktive fond og indeksfond.

• Flytdata dekker ikke alt: VFF-tallene omfatter 44 av 84 fond og mangler i hovedsak svenskregistrerte fond. Størrelses- og flytlistene beskriver de rapporterte fondene, ikke hele universet.

• Hus er ikke arbeidssted: At et fond hører til et hus med hovedkontor i Norge, sier ikke hvor forvalteren faktisk sitter. Registeret vårt kobler personer til fond og hus, ikke til kontoradresser.

• Ingen kvalitetsdom: Spredning, gebyrer, størrelse, flyt og fartstid beskriver gruppene – de sier ikke hvilket fond som er riktig for noen. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidige resultater.

Metodikk: Alle tall er hentet fra FundTelligences database per 27. juli 2026. Fondene er gruppert etter sammenligningsgruppe (peer group), og avkastning er målt i norske kroner på fondenes standard andelsklasse. Indekssnittet er gjennomsnittet av indeksfondene i samme gruppe; kvartiltallene er gjennomsnitt innenfor hver kvartil. Forvaltningskapital og netto flyt kommer fra Verdipapirfondenes forenings månedsrapporter (per juni 2026), summert over fondenes andelsklasser; flytprosenten er netto flyt hittil i år delt på kapitalen ved utgangen av perioden. Plattformtilgjengelighet bygger på registrerte koblinger mellom andelsklasser og plattformer, og gebyrtall på billigste registrerte andelsklasse per fond. Fondsbeskrivelsene er hentet fra fondenes egne mandattekster i databasen, og lanseringsdatoer fra fondsregisteret. Forvalter- og teamdata bygger på registrerte, aktive fondsansvar og navngitte team; fartstid regnes fra første dokumenterte forvalterrolle. Der data mangler, er fondet eller personen utelatt fra det aktuelle tallet.